Da vi var på infomøtet i går kveld fikk vi, som seg hør og bør, en del skriftlig materiale(ikke rart at regnskogene forsvinner når man får all denne infoen)

Han som har lagt opp denne turen driver eget byrå, eller hva jeg skal kalle det. Formidling, kanskje. Han har bodd lenge, lenge i Norge, og kjenner nordisk kultur så vel som sin egen.

http://djerid.googlepages.com:80/

Dette er for de spes intr og der regner jeg med at lille barn titter inn...

Jeg skal sjekke siden der noe senere.

Nå skal jeg innom blogger og lese litt, har tid til det mens teen trekker....

Er inne og legger til at jeg har sett litt på denne siden jeg har lagt lenke til - og jeg kjenner med hele meg at jeg vil til Tunisia!

Jeg vil, jeg vil, jeg vil......

Den tanken slo meg da jeg avsluttet mitt forrige innlegg.

Hvorfor i all verden ble ungene mine slik som de ble? Hva gjorde jeg feil - og hva kunne/burde jeg gjort annerledes?

De er så ofte uenige, og det er å slitsomt at den uenigheten er så full av lyd!

Jentene er nok enige om kun en ting her i livet: De skal være uenige. Om alt: klær, sminke, hår, stylingprodukter, filmer, venner, fester, musikk...

Jeg tror jeg kanskje ikke ville tålt sjokket dersom de skulle være enige når det ble diskutert eller snakket om noe.

Eneste gangene de faktisk ER enige er når de rotter seg sammen mot meg. Ja, se som de elsker hverandre....

Mulig det er et ungdomsfenomen, men jeg husker virkelig ikke at jeg og min søster U var likedan! Enten er jentene mine mutanter, eller så er de feilbyttet ved fødselen!

De har ikke mye til felles med meg som  ung, når jeg tenker tilbake...selv om det ikke er så veldig mange år å gå tilbake. Felles...har de i det hele tatt noe felles???? Det kan jeg ikke tro!

Ja, kom på en ting:

- musikk på hele tiden, jeg spilte høyt, husker jeg, veldig høyt, spesielt

                                     når jeg skulle sove. Rod Stewart, Smokie,Bob Marley

                                      var veldig avslappende, det samme var

                                     Radio Luxembourg...når jeg klarte å stille den inn.

- foreldrene var mer uvitende enn andre...det husker jeg helt klart at jeg

                                      mente( de VAR virkelig det)

-poenger i avsluttende "uenigheter" ble understreket ved at jeg gikk hardt

                                      og tydelig borover gangen til mitt rom.

-dører lukkes hardt og bestemt etter "samtaler" der man ikke var enige

-telefon var innlagt i huset for kontakt med MINE venner...de bodde tross

                                      alt på andre steder i kommunen

Det ble mer enn en ting, men.... Kranglet JEG virkelig med mamma?  Var vi ikke bare uenige...og kom  stemmen min  litt ut av volumkontroll en gang i blant? Høres ikke ut som meg dette at det var  ROP og SKRIK...som kom ut av MIN munn...Nei, det er helt klart oppspinn - det husker ikke jeg! (og jeg har god hukommelse!!)

Jeg er absolutt ikke enig med mamma når hun sier jeg ikke skal beklage meg over ungene mine. Hun ser og hører  meg i dem, bare at mine er ikke så høylytt, de slamrer ikke dørene, og de tramper ikke så hard når de går når de er sinte, som det jeg da angivelig gjorde--(akkurat dette kunne både mamma og pappa enes om, var vel det eneste de var enige om også, tenker jeg..)

Hva husker  vel HUN så lenge etterpå ???? Søstrene mine har  fått belønning fra henne for å være enig i det hun sier.

Ja, slik er det.

Søstrene mine og mamma rotter seg også sammen mot meg. Stakkars Sissi-mor!

Hva skal vel jeg med fiender som har familie som min?

Det er nesten så jeg ikke kan tro det når det endelig skjer. Det har vært så hektisk i forbindelse med jobb en periode, at en hel dag fri kjennes ut som luksus.

Vet ikke hva jeg skal ta meg til med enda, med unntak av den evige klesvasken da, men jeg tror virkelig at det både skal og MÅ bli noe lystbetont.

Det regnet i går så det var for det meste bart, men nå har det frosset på i natt, så jeg skal IKKE tenke på å gå noen tur. Med mindre solen skulle komme frem i dag.

Får gå på kjøkkenet og stoppe en kommende krangel mellom mine to yngste barn.

I den hellige skrift står det noe om hvordan det var blant medlemmene i de første kristne menighetene, så det var nok Paulus som skrev det: Se, hvor de elsker hverandre----

Ja, skjønner jo han ikke hadde mine barn i tankene..

Min datter M går 2.året på videregående skole, og hun går allmenn(er vel det som i min tid var "vanlig" gymnas) internasjonal. Dette skoleåret skal klassen til Tunisia, og JEG HAR LYST TIL Å  BLI MED!!

Det var info-møte for foreldre i går, og vi fikk også se en film som ble tatt opp av en klasse som var der for 2 år siden. Den som hadde hatt en SLIK mulighet som ung til å reise.....( min far var alltid så redd for at noe kunne skje, så  jeg hadde nok ikke fått blitt med allikevel...)

Men MIN datter skal reise, og de reiser om kvelden den 22.februar Det er ikke lenge til det....

De får en alle tiders landrover tur ut i ørken, og den så mildest talt opplevelsesrik ut... Her er det snø og kulde...tenk å hoppe ut i sanddynene og skli nedover - og de skal også til kulissene for Star Wars - en opplevelse sier de som har vært der.

Ellers blir det å ri på kameler inn i ørken, og overnatte i beduintelt, og de skal i colosseum ruiner. Slike som de i Roma,men mye større.

Cidere skal de på slangeshow, og jeg  hører at min M ikke har spesielt lyst til å få en slange krypende inn ermet på t-skjorten og ut gjennom hals-utringningen eller hvor den nå  måtte finne på å krype ut...

De får en shoppe dag i Sousse, og den tror jeg kommer til å bli bra. I alle fall for min M. Hennes mantra i livet er SHOPPING...

Hun kommer hjem igjen fredag kveld den 29/2.

Tror slike turer gjør underverker for samhold i klassen, og de har stått på en hel masse for å tjene penger; solgt kjeks, servert på julebord, arrangert fester for skolen...

Vennlige ord er perler

som bor i hjertet og sjelen

og består som gode minner

i årevis etter at de er sagt.

                                             - Marva Johnson-

Fikk faktisk sove til 14:30 i dag, la meg kl 08. Sov tungt og godt, og våknet av hunden som bjeffet da ungene kom hjem fra skolen.

Travel natt, syk pasient som det var litt kritisk for. Ellers hadde jeg bare en tur ut i kommunen til hjemmeboende, og det er bra. Jeg liker ikke noe særlig å låse meg inn til fremmede om natten når alt er mørkt og stille.

Så gikk natten med til vasking og stelling av beboere...det er ikke alle som sover om natten..

Fikk sendt bursdagsgaven til min datter og hennes samboer i dag.

I kveld skal jeg på videregående skole i nabokommunen på foreldremøte- Info-møte om M sin klasse om deres kommende tur til Tunisia. De reiser den 22.februar og blir borte en ukes tid. Det bil bli spennende for dem, tenker jeg. Overnatting i ørken, besøke slangeshow, besøke en berberlandsby... Forrige skoleår var de på Pico på Azorene, også en stor opplevelse for dem.

Kanskje ikke så unaturlig at lillesøster A også har satt allmenn internasjonal som SITT førstevalg for videregående utdanning fra høsten av? Dette er en fin måte å få reise på.

Egentlig har jeg lite lyst å kjøre de 2,5 milene, men veiene er vel ikke så glatte lenger..

Nå er det godt at natten er over, og jeg har fri til fredag kveld.

Denne siste nattevakten har vært tøff, og jeg er helt utslitt. Skal pusse tenner og legge meg nå, og jeg kan knapt vente.

Ingen behøver TENKE på å ringe meg, for mobiltelefonen er på lydløs, og hustelefonen legger jeg under noen puter, og lukker dørene til stuen veldig godt.

Ha en strålende dag!

Å leve er ganske enkelt å konsentre seg

om det som er viktig i lys av evigheten,

og ikke ta resten av livet så alvorlig.

                                                  
    - Annie Chapman-