Det er nesten FOR ille; i natt skal vi stille klokken en time frem, og det vil si at natten blir en time kortere.

Da får jeg en time kortere frihelg...

Sist vi stilte klokken, da den ble stilt en time tilbake, hadde jeg en ekstravakt på jobb. Da jobbet jeg faktisk en time lenger enn en vanlig vakt på 9,5 timer, men lønna ble ikke deretter.

Hvor mye attraktivt er det å ta på seg ekstravakt under mottoet: Jobb 10.5 timer, få betalt for 9,5... De som jobber i natt jobber 8,5 timer og får betalt for 9,5...de burde egentlig overført til de som jobbet "gratis" i høst, synes jeg. Men slik fungerer det jo ikke, da...

Ellers er det vel bra nok at det blir lysere kvelder fremover. Eneste som mangler er at vi får VARMERE kvelder....får håpe det skjer nå når april kommer.

April skal jo liksom være vår da....

I dag har jeg kost meg hele dagen, og det er jo egentlig slik jeg vil ha det, da.

Frihelg, og den har hittil vært avslappende og trivelig.

I mangel på "rett" garn til å strikke ferdig de to par sokkene jeg har liggende har jeg rett og slett begynt på et nytt par. Kan ikke sitte uten å strikke mens jeg venter på garnet mitt som er bestilt.

Så har jeg farget håret - igjen. Det er så greit med disse enkle pakkene med hjemmefarging, så nå er det ikke noe skjemmende ettervekst i en merkelig blanding av brunt/grått oppå hodet, nei:)

Nå har jeg mørkt brunt hår, og det er rett så kledelig, for det er det som en gang var min naturlige hårfarge. Jeg liker å farge håret, og jeg liker å ha det farget.

Min eldste datter som nylig har flyttet til Rendalen har kjøpt seg stuegardiner i dag. De flytter inn i sin nye leilighet på onsdag. Jeg skulle ønske at jeg bodde såpass nær at jeg kunne kjørt en tur dit en ettermiddag. Slik det ser ut nå skal vi i alle fall reise dit 17.mai helgen. 17.mai er vår nasjonaldag, og jeg har fri den helgen. Den dagen er det forresten 16 år siden min gudsønn Martin ble døpt også.

Datter M er i byen på fest med venner, mens mine to andre hjemmeboende barn ser tv. PIRATES OF THE CARIBBEAN...den første filmen. Begriper ikke at de gidder å sitte og se, for vi har den på dvd og de har nok sett den hundre og ørten ganger allerede. Det MÅ de ha gjort, for hvordan har de lært seg replikkene ellers...?

Jeg bestemte meg for å kjøpe noen nøster i kvikke farger mens jeg venter på at min lokale garnforretning skal få inn det hvite og det røde garnet jeg venter på. Så slapp jeg å kjøre mange mil, og kanskje allikevel ikke finne rett garn.

Dette garnet heter Østlandsgarn, og er kjøpt på Nille. Jeg strikker med pinne nr 4, så dette går fort.

Jeg synes det var så flotte farger sammen at jeg bestemte meg for å bruke begge fargene, selv om jeg i utgangspunktet hadde tenkt på to par ensfargede sokker.

Jeg tror disse sokkene vil bli bra for en eller annen som ikke er redd for farger og oppmerksomhet.

Uansett vil jeg ha kost meg med strikkingen:) DET er hovedgrunnen til at jeg strikker i det hele tatt da.

Nå skal jeg fortsette med teen min etter middagen, mens jeg leser Nora Roberts og strikker litt videre på sokkene. Fordelen med slik enkel strikking er at man kan lese samtidig:)

Alt godt på en gang - jeg er nå bra heldig i dag, synes jeg.

Lørdag og fri - hva skal jeg bruke denne dagen til?

Jeg har tenkt å kjøre til nabokommunen og se etter garn. Ja, jeg som ikke skulle kjøpe noe mer garn på en stund. Men dette er ulempen ved å bruke opp reste garn; plutselig får man LITT for lite...

Jeg trenger et nøste rødt treskogarn en valentine sokk, og et nøste hvitt garn i toppull. Min lokale garn forretning skulle bestille det røde en uke før påske, men de har enda ikke fått noe. Jeg kjøpte det siste nøstet toppull i går, men da jeg kom  hjem var det så stor forskjell på de to hvite fargene(farget inn i to forskjellige partier) at det kunne ikke brukes.

Så jeg får bare ha de sokkene liggende på vent en stund, men det er også kjedelig, for det er ikke så mye igjen på noen av dem. Skal begynne på tredje hvite stripe fra hælen på dem. Ergerlig å ikke bli ferdig også.

Setter inn et tidligere bilde av sokkene i toppull, tenker jeg; det pynter nå litt opp på siden.

Så håper jeg at teen til frokost er ferdig nå. Tar First Price sin for den er deilig til det meste:)

Ønsker alle en god dag, spesielt Dockmamman- om hun er innom her.

Erfaringen har lært meg at størsteparten av

vår lykke eller elendighet

avhenger av vår innstilling,

ikke våre omstendigheter.

                                                  
        - Martha Washington -                   

Origianltittel: Rebellion

Skottland, 1745

Med slaget ved Culloden som et blodig bakteppe, ble det utkjempet og vunnet en annen og annerledes krig - der prisen var ære, seieren kjærlighet.

Den skotske skjønnheten Serena MacGregors hat til alt som er engelsk, sitter dypt. Brigham Langston er ikke noe unntak i så måte - til tross for hans lojalitet til Stuartene, og hans flotte utseende.

Selv om det viser seg at Brigham er verdig familien MacGregors respekt, kan ikke Serena komme over sin avsky for ham og hans arv. Men Brigham har sine planer. Serena har erobret hans hjerte med sin skjønnhet og livsglede,og han nekter å gi opp. Serena må lære å åpne sitt sinn - som Brigham åpner sitt hjerte - for å innse at den samme kjærligheten venter på henne.

***   ***   ***

Jeg lurer på om denne bokens hovedpersoner kan være "forfedre" til en serie av Nora Roberts som handler om en sta skotte som arbeidet seg rik i USA, Daniel MacGregor, og hans etterkommere. Hans eldste datter heter Serena. Kanskje denne boken vil gi svar på om det liksom er samme familie, og DERSOM det ikke er det, så er det dårlig fantasi av en så stor forfatter som Nora Roberts. Og så ville jeg bli skuffet over at det ikke var samme familie, for jeg likte den serien så godt.

Så sånn er nå det.

Jeg tror jeg kommer til å like denne boken veldig godt.

Originaltittel: Dual Image

Du har fått rollen. Booth uttaler ordene langsomt og stirrer som hypnotisert på Ariel etter den  utrolige fremførelsen hennes. For en kvinne! At en så sprudlende og åpen person i det hele tatt klarer å forvandle seg til å bli stygg og hensynsløs, er nesten ikke til å tro. Og så - når alt er over - går ut av rollen og blir sitt virkelige jeg igjen.

Alt tyder på at filmen vil bli Booths største suksess som manusforfatter, og rollen blir Ariels største noensinne. Hun er klar over at Booth har portrettert sin ekskone i hovedrollen. Men Ariel er skuespiller og klarer å skille mellom en rolle og virkeligheten.

Vil hun også klare å få Booth til å se henne som den kvinnen hun egentlig er?

***   ***   ***

Denne boken er forøvrig utgitt her i Norge under tittelen "Brennende begjær"

Denne boken har jeg ikke lest før, og selv om jeg regner med at den ikke vil gli inn i historien som en av mine favoritter av Nora Roberts, så måtte jeg ha den allikevel.

Dette blir en bra helg:)

Jeg har ikke blogget lenge, men jeg har virkelig oppdaget en helt ny verden. En verden der man kan få trøst og støtte, glede og oppmuntring..alt ettersom

 En verden der man kan komme med sin mening og interesser, i visshet om at det er  noen som er "lik meg" der ute.

Vi har alle våre grunner til å skrive, enten for å vise andre hva vi lager, holder på med, eller som dagbok/terapi i en vanskelig periode i livet, eller dagbok i gledelige stunder.

Jeg skriver fordi jeg liker å skrive, og jeg deler gladelig alle hverdagens små og enda mindre tanker og opplevelser. Dersom jeg kommer over en nyhet som fenger meg pga sin (for meg) absurditet, latterlighet eller hva som helst, ja, så kan jeg godt finne på å dele den.

Så kommer det besøkende, og det er trivelig, for kanskje LESER de det jeg har skrevet eller så har de endt opp ved en feiltagelse og forlater uten å ha lest. Det er opp til hver enkelt, for jeg skriver for å skrive, kun for min egen interesse.

Men KOMMENTARER...ja, se det er en annen sak. Jeg blir glad når jeg ser at en fremmed har tatt seg tid til å kommentere det jeg har skrevet, enten det er sokker jeg har strikket eller bare hvordan min dag har vært. Jeg er innom andre sine blogger, og dersom jeg finner noe som gjør meg glad eller berører meg på en positiv måte, da legger jeg igjen en liten kommentar.

Jeg har også lest saker som har bydd meg imot, saker som har fått meg til å gråte av fortvilelse fordi det for meg vitner om at den som har skrevet det har STORE problemer...

Hva har jeg valgt å gjøre da? Jeg har rett og slett respektert DERES rett til å mene det, og jeg har ikke skrevet noe, fordi MIN mening kunne ha såret den som skrev. Det er ikke MIN jobb i livet å tråkke på andre sine følselser og meninger, og det er av RESPEKT for andre jeg har valgt å ikke komme stormende med MINE meninger og rope ut  JEG VET BEST OG DU ER DUM OG TAR FEIL.

Vi kan alle mislike kommentarer vi får, men det er opp til oss selv om vi vil publisere dem eller ikke. Og dersom den som skriver kommentarene bare oppleves som ekkel, vemmelig, ondskapsfull...ja, da KAN vi jo legge igjen en kommentar til vedkommende på DERES blogg og si at man ikke ønsker besøk av en slik karakter. Det bør respekteres.

Jeg synes det er dårlig gjort å behandle bloggvenner dårlig, selv om man selv ikke er enig i alt det andre skriver/legger ut av bilder. Liker du det ikke så hold deg unna DEN bloggen, det er vel ikke så vanskelig, og så går du heller til de bloggene du LIKER å lese - det må da være mye bedre enn å sitte og hisse seg opp over andre...?

Stå på Dockmamman, du har rett i det du gjør, vet du:)

Disse tulipanene er til deg og din datter nå i helgen!!