I dag er jeg sent ute med ord for dagen, og jeg kjenner ikke noe for blogging i dag.

Jeg hadde et dødsfall på jobb her en kveld, og det var nok en fin og verdig avslutning på et langt liv.

Jeg vet ikke hvordan det er med andre som jobber i slike situasjoner, men å få være med på slikt gjør noe med meg. Jeg synes fremdeles døden er vakker på sin måte, når den kommer til et menneske som er klar for å ta denne siste reisen i livet sitt.

Jo mer jeg ser av døden jo mer overbevist er jeg om at døden slik vi kjenner den IKKE er slutten! Kroppen er borte, det fysiske som alle ser, den fungerer ikke lenger.

Men det ER noe mer i mennesker enn bare denne kroppen. Det som gjør hvert menneske så spesielt for de som elsker det...kall det sjel, ånd..hva som helst, men det er noe unikt. Det er det som gjør MEG til akkurat meg, og det som gjør DEG til nettopp deg.

Og det er dette som får meg til å tro at det er mer etter dette jordiske livet enn bare...ingenting...tomhet...

Jeg tror fullt og fast at det er en sjel som forlater kroppen, legemet i det kroppen dør. Sjelen "frigis" og jeg tror den forbindes med Gud. Med den Gud som er Skaper til alt vi ser og alt vi er. Når man ser mennesket i all sin prakt så forstår jeg ikke hvordan man skal kunne tro at det er blitt til av seg selv...av intet i det store intet....

Mennesket har utviklet seg gjennom årene, det tror jeg, ellers hadde vi nok fremdeles befunnet oss i huler. Men jeg tror ikke vi kommer fra noen forhistorisk ape som fant livet på landjorden bedre enn livet i trærne. Dersom det var slik...hvorfor finnes det fremdeles aper da, hvis livet er bedre under treet enn i det?

I dag er jeg i det filosofiske hjørnet, og det kjenner jeg er godt. Jeg har behov for å sitte med tankene mine omkring døden, livet - og det er jo nettopp derfor vi har påske også. Livet seirer over døden.

Og da er kanskje ikke døden det siste vi har?  Kanskje er det slik at den heller egentlig er begynnelsen på noe mye, mye bedre?

Jeg tror det.

Jeg ønsker alle nære og kjære en fredfyt og velsignet påskehøytid.

Hva er det som betegner suksess?

Hun har oppnådd suksess som har

levd godt,

ledd ofte og elsket mye,

som har oppnpdd koke menneskers respekt

og småbarns kjærlighet,

som har fylt sin nisje og fullført sin oppgave,

som har forlatt verden i bedre stand enn hun fant den,

som alltid hat lett etter det beste i andre

og selv gitt det beste hun hadde.

- Bessie Anderson Stanley -