Så er det min jobbehelg igjen, og jeg synes de kommer raskt....men det kan jo naturligvis føles sånn fordi at jeg tar på meg ekstra vakter også da.

Som det heter i en gammel, norsk sang:

ja de pengene, ja de pengene, er til bekymring for fattig og for rik.

Og ett sted mellom de to ytterpunktene befinner jeg meg nok.

Jeg begynner 07.15 og er ferdig 15:15 i dag, og så har jeg fri til i morgen 14.15 når jeg går på igjen.

Men i kveld skal jeg være vakt når min datter og to venninner feirer 18 årsdagene sine. Blir vel å holde på til både3 og 4 i natt da, for det skal vaskes etterpå også.... Mannen til min søster skal være vakt sammen med meg. Det skal være to ansvarlige voksne til stede, og det er nå greit nok - men veldig synd at jeg er den ene...

'Kjenner jeg er lite motivert for å gjøre dette, men det er nå ikke noe annet å gjøre enn å stille opp. Kjenner at egentlig har jeg nok med arbeidshelgen min også, men når ungene har kun en forelder så blir det mye på den ene. Og i slike tilfeller må jeg innrømme at jeg synes det ikke burde være så enkelt her i livet at man ikke bare kan si at man ikke har lyst å ha barn lenger - og så bare snu ryggen til....that's it......

Men når jeg IKKE er trøtt og sliten synes jeg mest synd på han som valgte å "glemme" 3 flotte barn - jeg vet jeg er heldig som har dem. Egentlig.

Det å erkjenne våre feil

er det nest beste

etter å være uskyldig.

                                - ukjent-