Å ha en venn er en av de beste gavene

livet har å gi,

å være en venn er en høytidelig og mild utdannelse

av sjelen

fra dag til dag.

                                           - Amy Robertson Brown -

...kan man oppdage litt av hvert på marken.

Charlotte tittet ned da hun var i Tallinn og fikk øye på et brunnslock...det kaller vi kumlokk, forresten. Hennes var riktig fint.

Etter å ha gått og sett til høyre og venstre på flotte bygninger i mange dager slo også jeg blikket ned. Men jeg så ikke spennende estiske detaljer...

...bare de slitne føttene som trasket og gikk i 12 og 14 timer hver dag i en liten uke....

Da vi nærmet oss denne bilen så vi at det sto en del mennesker ved den, og enkelte fotograferte...så jeg var nysgjerrig på hva det kunne være som var så spesielt med denne bilen.

Den var så skitten at man kunne skrive i støvet - og det hadde en spøkefugl gjort. Neppe eieren, men hvem vet?

Kan ha vært en forbipasserende som rett og slett ønsket å dele sitt håp eller forventninger med andre.

Dette er jo vel egentlig en form for grafitti, dette også???

Jeg syntes bare at jeg måtte ta med et bilde av datteren min; den lykkelige eier av en VALENTINO håndveske....

Den eneste andre i verden jeg vet av som går med vesken på armen slik er den engelske dronningen, men jeg synes ikke hun bærer sine vesker med samme glede og innlevelse da....

Det rosa huset bak henne til høyre på bildet er vårt favorittsted, MOLLY MALONE.

Dette er den ene siden av parlamentsbyginingen i Tallinn, og tårnet her så vi fra hotellet vårt.

Jeg kommer rett og slett ikke over så pent det faktisk var med denne rosa fargen på den store murbygningen, og det er vanskelig å tenke seg en BEDRE farge.

Det er så detaljerte utsmykninger på bygningene der borte, spesielt rundt vinduer, og det ser man her også om man tar en ekstra kikk på bildet.

På denne siden av bygningen var det dessuten en nydelig park.

- ja, den ble sovet bort, rett og slett.

Jeg hadde min første natt av to, og hele natten gikk som en røyk. Var fredelig og en passe blanding av jobb og det å kunne sitte og prate. Ble mye prat om neste dags møte angående kommunens foreslåtte kutt.

Kom hjem halv åtte, og vekte sønnen, så gikk jeg og la meg. Må ha sovnet fort, for jeg hørte ikke at han gikk på skolen eller ropte adjø.

Jeg hadde tenkt meg på møtet kl 14, for jeg pleier aldri sove lenger enn til 12 eller 13. Kl 13 var jeg våken men snudde meg for å ligge og våkne litt.....og mer vet ikke jeg før kl er over 16!!

Sto opp og laget suppe som vi hadde loff til. Enkel middag når mor sover bort dagen....

Det var foreldremøte på ungdomsskolen kl 19, og det skulle jeg absolutt på, siden sønnen min begynte der i år. Jeg var så tung i hodet etter middagen, så litt over 17 legger jeg meg litt for å la Paracet få virke - og våkner etter kl 20.

Jeg fikk mer søvn i går enn jeg kan minnes å  ha hatt på ett døgn før...og allikevel var jeg utrolig trøtt fra kl 2 i natt og frem til halv seks da vi begynte med stell på avdelingen.

Fikk sove til vel 12 i dag, og gikk en tur til sentrum for å handle i et voldsomt regnskyll-

Det er meldt forbigående full storm her i dag, og jeg ser vinden øker på...men det er jo deilig å sitte inne da.-

Nå har jeg fri til fredag kl 22. I morgen skal sønnen min til øyelegen, og det er to år siden sist. Jeg er kjempespent - for å si det mildt.

Uten venners oppmuntring

er veien tung å gå.

             - Elizabeth Shane -

Nå har jeg jobb om fire timer; den første av to nattevakter, og til en forandring så ser jeg frem til dem. I alle fall denne første da- Skal gå disse to sammen med en kollega som er kjempetrivelig, men det sier jeg jo om alle da...he he... Det er så godt å trives på jobb sammen med den man er på vakt sammen med.

Det er litt spesielt å gå på natt, for det er perioder da det er stille og rolig, og man er i litt annen form enn på dagtid. Det KAN være lettere å snakke om mer personlige og private ting i slike stunder,man kommer hverandre nærmere på en måte, og det er godt å vite at det man sier innbefattes av taushetsplikten.

Strengt tatt, i lovens forstand, så er nok småprat kolleger imellom ikke det samme som jobb, men en avtale nattevaktene imellom her hos oss har ført til det.

Jeg synes det er en alle tiders avtale, at det vi prater om oss imellom skal ikke være samtaleemne på andre vakter, eller snakkes om til andre.

Mulig dette egentlig bare er vanlig vett og forstand, alminnelig folkeskikk, men det er ikke alle steder jeg har jobbet der dette er en selvfølge.

Jeg trives kjempegodt på jobben min, og håper jeg får beholde den veldig, veldig lenge:)

Vi har sol og over 20 grader i dag, på septembers aller første dag. Er ikke det deilig????