Her sitter jeg og gleder meg til sommeren, men har helt glemt av ulempen ved det hele. Kom på det da min datter M kommenterte hagearbeidet.

Det vi faktisk må gjøre HVER KVELD her, er å plukke snegler. Ja, jeg har valgt å sette inn et DISGUSTING bilde her...slik at alle kan forstå hvilken forferdelig jobb det er.

Tenker Charlotte ikke like gjerne vil bytte bort altanen sin nå.....

Jeg og sønnen er de som har denne jobben her hos oss. Vi tar salt i en pose, eller i en tom melkekartong, og plukker opp sneglene, en etter en. Jeg gjør IKKE slik som på bildet; holder dem i hånden, men jeg bruker pølse-tang. Slik som man plukker pølser opp av kjelen med, dersom ikke alle vet  hva jeg mener. Andre bruker plasthansker, eller en plastpose på hånden de plukker snegler med.

Så går vi over bed, gress, busker...hele eiendommen og plukker alle snegler vi ser. Tar litt tid, men det er ikke annet å gjøre. 1 snegl formerer seg og etterlater seg 400 på en sesong.... Vi plukker lett 200-300 snegler daglig her i begynnelsen av sesongen. Slik holder vi på til høsten...

Ja, det er en grusom jobb, men hva er alternativet??? De eter alt de kommer over, så det er ikke noe koselig å plante og luke i bedene, for plutselig ligger det en slik heslig sak under bladene... Disse sneglene produserer utrolig mye slim mens de prøver å unnslippe, det er forsvaret deres. De er så motbydelige at.....

Bildet er fra: http://www.nrk.no/contentfile/file/1.377417!img377397.jpg

Nå når jeg kan overføre bilder fra mobilen til datamaskinen kan jeg få vist bilder jeg fikk da min datter M var på skoletur med klassen i forrige uke.

Her er M og T ute i Sahara...de hadde det flott, og det skjønner jeg godt!!!

Det er litt morsomt å kunne sende bilder via telefonen, uansett hvor stor motstander jeg var av mobiltelefoner da det begynte å bli vanlig...

Mine prinsipper om at man kan få tak i meg på vanlig hus-telefon...vil ikke være tilgjengelig 24 timer i døgnet....hva skal man med kamera OG mp3 spiller på en telefon?

MEN....hva visste vel JEG om dette?

...som ikke forlater huset uten mobilen...

...som bruker kameraet minst hver dag...

...som elsker musikk rett i øret....

Men NÅ vet jeg bedre:)

Mange vennskap er bygd på felles interesser, og det samme tror jeg er tilfelle med A og Lady sitt vennskap også.

Jeg synes dette var så fint et bilde av dem der de står ute på verandaen og....ja, hva GJØR de...egentlig....?

Er det noen de speider etter? Eller er de bare nygsgjerrige?

Ett er sikkert, og det er at de iallefall IKKE spionerer, for de gjør ikke noe forsøk på å skjule seg.

Ellers tror jeg at de har det ganske fornøyelig her de står - og kanskje bare rett og slett nyter utsikten over hagen....

Trives i hverandres selskap, det gjør de:)

Aromaterapi har ingen helbredende effekt, viser en ny amerikansk undersøkelse.

Forskere ved Ohio State University tok for seg to av de vanligste oljene som benyttes i aromaterapi, lavendel og sitron, og gjennomførte en rekke eksperimenter på forsøkspersoner.

– Alle vet at placeboeffekten kan ha en sterk innvirkning på folks helse, men ut over dette ønsket vi å se om disse aromatiske oljene faktisk forbedret helsen på en målbar måte, sier Janice Kiecolt-Glaser.

Psykologi- og psykiatriprofessoren ledet undersøkelsen som ga et heller nedslående resultat sett med aromaterapeutenes øyne.

Ikke i ett eneste eksperiment lot det seg påvise noen helsebringende effekt av aromaterapibehandlingen, og i enkelte tilfeller viste det seg at destillert vann hadde større effekt enn lavendel.

– Budskapet blir derfor at den gode lukten kanskje får deg til å føle deg bedre, men at man ikke må ta for gitt at dette vil endre fysiologien din, sier Kiecolt-Glaser.

Verken lavendel eller sitron hadde positiv effekt på immunsystemet eller kroppens evne til å døyve smerte eller stress.

Sitronolje bidro rett nok positivt til forsøkspersonenes humør, men hadde ingen fysisk effekt, viser undersøkelsen som i april skal publiseres i tidsskriftet Psychoneuroendocrinology.

– Dette er trolig den mest omfattende undersøkelsen som noensinne er utført på dette området, men menneskekroppen er uendelig kompleks, sier professor og indremedisiner William Malarkey.

– Dersom en pasient benytter disse oljene og føler seg bedre, lar det seg ikke bevise at de ikke forbedrer denne personens helse, sier han.

– Men vi greide ikke å finne kvantitative indikasjoner på at disse oljene har noen psykisk effekt for folk flest, legger han til. (©NTB)

 (http://www.abcnyheter.no/node/62144)

***   ***   ***

Selv om man ikke klinisk kan påvise noen helsebringende effekt, så kan nok den subjektive opplevelsen av velvære ha en positiv innvirkning...tror Sissi-mor som aldri har prøvd aromaterapi.

Slik ser huset mitt ut når man står på veien. Det er vinduet til lillerommet som vender mot veien, og det er her jeg sitter nå og ser på snøen som faller.

Jøss, man blir nesten poetisk av griseværet!!!

Gardinene henger ikke likt, nei, fordi Pus sitter vanligvis BAK den til VENSTRE på bildet. Jeg kan jo ikke like godt rufse til skjulestedet hennes heller, kan jeg vel? Av samme grunn står heller ikke lampen midt i vinduet, slik som JEG tenkte den skulle, da.

Innert i carporten har jeg plantet 4 tuja og jeg gleder meg til de vokser seg store og tette. Jeg pleier å ha lysslynger på dem i desember, i tillegg til den som står ved hushjørnet. Det pleier å være så fint.

Jeg skulle egentlig ha tatt bort de visnede plantene og hele balkongkassen fra under vinduet også, men det ble nå engang ikke gjort.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte hagearbeid, for jeg har en stor hage...Det er det verste jeg vet, men skulle ønske det var annerledes, for det sies være avslappende og beroligende å drive hagearbeid.

(men det er jo strikking også...)

Dette bildet av Lady tok jeg i fjor sommer da vi var ute og gikk tur. Jeg syntes hun passet så godt i det fine grønne gresset, og dette bildet har jeg brukt som bakgrunnsbilde på mobiltelefonen min veldig, veldig lenge.

Nå har jeg endelig lært å overføre bilder fra mobilen og over til dataen, så da kan det bli lettere å få med ett og annet bilde fra mitt lille, beskjedne uteliv.

Jo, jeg skjønner du ønsker deg hund, Charlotte for de er nå fine. Heldigvis kommer det ikke frem på bildet hvordan det ser ut på golv og tepper når hun røyter og mister hår...for DET gjør hun, den godeste Lady...som blir 3 år  nå i april.

En dag jeg kom inn på stuen fant jeg disse to i sofaen. Datter A var ikke helt i form, og den kjærlige og hjelpsomme hunden hennes ser sitt snitt til å få oppi sofaen.

Den er egentlig forbudt område for henne, og det vet hun utmerket godt. Men siden hun lå så kjærlig sammen med A her hadde jeg ikke hjerte til å ta henne ned.

Hun hadde ligget der en stund allerede, så hvilken forskjell ville det gjort om jeg tok henne ned med det samme eller lot henne få være der ti minutter til....

Bildet er dårlig for det er tatt med mobilkamera i dårlig innelys. Jeg ville jo ikke forstyrre den syke - eller hun som på sett og vis passer på den syke heller da---

Ser at Charlotte ønsker seg hund, og det har jeg hørt de siste 15 år, tror jeg, så det er ikke et uoverveid og plutselig ønske.

Selv ønsket jeg ikke noen hund, men da min datter A for 3 år siden hadde voldsomt og akutt BEHOV for en ærlig, trofast, kjærlig og pålitelig livskamerat, ble det hund på oss.

Lady var verdens deiligste lille valp, og favorittstedet var i noen sitt fang for kos. Etter hvert som hunden ble større vokste tydeligvis kosebehovet tilsvarende.

Hun foretrekker fremdeles fanget, men er ikke klar over at hun er for stor, for tung...Knær og albuer(vet ikke hva det heter på hunder, men  jeg kaller det for det samme som oss mennesker) er spisse og er rett vonde å få rett i magen, men hun KOSER seg når hun først har kommet seg så langt.

Da øyner hun seieren innen rekkevidde....og for riktig å smiske for å få lov til å sitte og kose litt på fanget slikker hun litt....

Det er ikke lett å nekte henne litt kos. Jeg synes det er like greit å kose med henne mens hun sitter på golvet ved siden av sofaen, men Lady liker best å sitte oppå noen....

Med litt godvilje kan det nok se ut som om vi koser oss...Jeg må lene meg litt unna, for plutselig er den lange, kjærlige hundetungen et sveip over ansikt...og DER setter jeg i alle fall grensen! ! !