Da jeg var i byen forrige uke var jeg inne på en butikk sammen med min datter A. Hun kjøpte seg noen klær for sin første lønn etter at hun fikk seg en vaskejobb i desember. Husker ikke hva den butikken/kjeden heter nå etter den byttet navn, men før var det Vero Moda. Tror den fantes i Sverige for noen år siden i hvertfall.

Jeg fant altså dene toppen der; og jeg synes jeg alt kan høre moren min kommentere hvordan jeg ser ut i den. Jeg er 45 år, men hun gir seg ikke! Til tross for min tydeligvis høye alder kjøpte jeg meg noe i en UNGDOMSBUTIKK! Traff en venninne fra høgskolen der. Hun er over 50 og handlet til seg selv. SO WHAT?

Jeg valgte en SKRIKENDE farge, nemlig rosa i tillegg til koksgrå. Ja, jeg burde nok etter størrelsen, iflg min mor, gå i duse, forsiktige farger. Det er det verste, for jeg elsker skarpe farger- kledelige eller ikke.

Videre så har denne toppen STRIPER! Enhver idiot, også jeg(spesielt jeg som har fulgt med på alle programmer der stylister tar grå og kjedelige husmødre og forvandler dem til rene modellene) vet vel at vannrette striper i klær ikke gjør underverker for hofteområdet. Og så???

Jeg vet vel GODT at loddrette striper VIRKER slankende, men denne toppen var altså ikke i loddrette striper.Jeg for min del liker ikke striper i det hele tatt; SPESIELT IKKE loddrette striper! Derimot likte jeg denne toppen med det samme - kledelig eller ikke kledelig! Det er vel nå jeg skal si at komfort er viktigere for meg enn.... Nå ja, nok om det!!

Jeg har en venninne som også bruker store størrelser i klær, og vi har vært venninner i snart 40 år. Min mor trekker alltid frem henne som et lysende eksempel på hvordan JEG må begynne å kle meg. Min venninne liker store, vide, flagrende topper, piratbukser og slike saker. Jeg skal være den første til å innrømme at hun er flott! Kjempeflott! Men en slik stil klarer ikke jeg å gå i. Har prøvd hennes klær,og de ser ikke så flotte ut på meg. Ikke i det hele tatt. Jeg ser ikke elegant ut. Jeg ser merkelig ut. Mer som om...jeg vet ikke hva! Hun ser flott og FRODIG ut i dem. Jeg blir mer...diger og ja, merkelig!

Så de få gangene i året jeg spanderer på meg en topp vil jeg ha en jeg liker. Selv om jeg VELDIG GODT ser at kaloriene på den sjokoladekaken jeg spiste her om dagen tok raskeste vei til hoftene mine. Det er sikkert et godt sted å være om du er en kalori.

Det er godt at noen har det bra da - foruten meg selv!

Siden jeg har sittet og hørt historien om Arn hele kvelden har strikkepinnene fått gå uavbrutt, de også. Det har resultert i at den første sokken til M er ferdig. Jeg får fremdeles ikke frem den rette lillafargen på bildet, men man ser i alle fall hvordan sokken er blitt.

Jeg orket ikke tanken på å strikke striper, for det er så kjedelig det også. Derfor valgte jeg litt annerledes, men det ble nå mønster - om enn ikke så spennende.

Det er greit å ha kommet i gang med den siste sokken også, før jeg legger bort strikketøyet for natten, synes jeg.

Det blir veldig myke, deilige sokker, og jeg håper inderlig at de ikke blir fort utslitte. Da vil det kjennes ut som bortkastet arbeid.

Jeg tror ikke dette bildet yter den nye hårfargen min noen rettferdighet, men slik er det nå med bilder...

Selv er jeg veldig fornøyd, det er et rødskjær i håret som jeg har sansen for. Dessuten er det ikke noen grå hår som vises heller. Selv om det er en ærlig sak å bli eldre, så liker jeg ikke å få grått hår.

Det får vel holde at det kommer rynker her og der, kroppen er løsere og det henger litt mer her og der. Så lenge det finnes farge på boks man kan kjøpe, så vil jeg bruke den. Jeg synes det er litt fint med litt annerledes farge enn den naturen/Gud/genene i sin visdom utstyrte meg med.

Jeg tror forresten jeg heller skal spare til litt lengere hår, heller enn å tenke på å klippe meg.

Når vi gjør det som er rett,

har vi tilfredshet, fred og glede.

                                     - Beverly La Haye -

Nå har det nok vært skrevet så mye om Arn her på mine sider at jeg ikke bryr meg om å skrive noe om lydboken min her. Den kom i posten i dag, bestilt på www.brukbarbok.com

Rask og grei levering, og det sier jeg ikke bare fordi det er datteren og svigersønnen min som hadde den strålende ideen om å starte dette her.Jeg synes de har vært kjempeflinke, og de har noen flotte nettsider - vel verdt et besøk, enten man er svensk eller norsk.

Spesielt varmer det et  morshjerte å se at de gjør det veldig bra - at det er et stort marked for den nisjen de har valgt.

Gledelig at lille barn er like glad i å lese som snille mor:)

Nå skal jeg strikke litt mer på de lilla og hvite sokkene til M mens jeg lytter til historien om Arn. Den leses av jan Grønli, og han har en fabelaktig fortellerstemme. Behagelig å høre på, som om ikke historien i seg selv er fengende nok.

For en ukes tid siden så jeg en nyfødt baby i et alldeles nydelig strikket sett. Det var fletter rundt livet på buksen og nederst rundt føttene i stedet for de vanlige rett og vrang. Jakken var likedan. Jeg tok mot til meg og spurte om jakken og buksen var strikket etter et norsk mønster - og det var de. Til alt hell hadde de kjøpt mønsteret på en liten lokal hobbybutikk, bare et kvarters kjøring fra meg. Det MÅ være skjebnen at det skulle være så lett tilgjengelig-

Nei, jeg er IKKE i ferd med å bli bestemor, men med 4 barn bør jeg vel kunne ha visse forhåpninger om en gang å bli det... Jeg var og kjøpte babyheftet i dag, for å være sikker på at jeg skulle ha det for hånden i tilfelle jeg skal strikke noe slikt en dag. Om 10 år er det ikke sikkert at dette mønsteret er å få tak i.

Det er forsåvidt ikke dette som er HANDELEN jeg gjorde da, uten GARNKJØPET! De hadde et garn som heter VIKING, og en sort der heter Sportsragg, det er flerfarget garn. Det kostet bare 10 kroner for ett nøste, og hun regnet med at man trenger litt over to for ett par sokker. Så da kjøpte jeg det i to forskjellige farger.

Det tynnere, Eddagarnet kostet litt mer, ca 25 pr nøste. Det fantes flere fargevarianter av det også, samt ensfarget.

Jeg er overlykkelig over å ha gjort et slikt varp som dette her.

Nå har jeg gått i flere dager og tenkt at jeg skulle kjøpe hårfarge, men det har blitt glemt hver gang jeg har vært på butikken. Men i går, DA husket jeg det. Skulle ta det rett etter middag, men da fikk jeg sms fra datteren som hadde kjøretime at jeg måtte komme og hente henne i nabokommunen kl 16. Oj, sann, det var jo bare å sette seg inn i bilen med det samme. 25 km er nå 25 km, og det tar tid når det er en del 60 soner. Da vi kom hjem var alt som het hårfarge borte fra tankene mine, for da var jeg så opptatt med den ponchoen jeg har bestemt meg for å strikke når jeg får garnet. Tok sin tid å lese mønsteret, og se litt i resten av heftet.

Så ble det litt tv, litt strikking...og så var dagen over. I dag husket jeg heller ikke noe før jeg var inne på Babbelmoster sine sider og hun hadde spørsmål om hårfarge og slikt.

Så nå skal mine hvite hårstrå oppi det svarte bli kamuflert for en stund. Valgte rødbrun, for da blir det så fint skinn av rødt i de hvite hårstråene.

Dette skal bli koselig, for jeg liker ikke å se at jeg er i ferd med å bli gråhåret. Har ikke noe imot å bli eldre(tenk på alternativet!!), men jeg vil se ut slik som jeg føler meg. Og jeg føler meg litt fargerik for tiden.  Litt såder rødbrun:)

Jeg er blitt utfordret av Charlotte til å skrive 7 sannheter om meg selv. Hva i all verden for slags sannheter skal det være?  Det er ikke engang sikkert at jeg kommer på så mye. Uff, her må det tenkes....og det tenkes hardt også.

7 sannheter om sissi-mor:

@ Hun er svært glad for at hun har barn(selv om det ikke virker slik som

    oftest)

@ Hun elsker å skrive - enten hun har noe å skrive om eller ikke

@ Hun elsker Bruce Springsteen, Miss Marple og Poirot

@ Hun er veldig glad i strikking

@ Hun kan ikke leve uten te

@ Hun liker ikke trening og trimming

@ Hun synes at hun har et veldig godt liv

Ja, jeg kom til 7....