Ser hos www.vg.no

Australsk par forteller åpenlyst om incestforhold: Far fikk barn med sin egen datter   TV-seere over hele Australia satt i går klistret til skjermene da Jenny og John Deaves fortalte åpent om sitt oppsiktsvekkende kjærlighetsforhold.

Nå raser debatten på nettet: «Dette er det kvalmeste jeg noen gang har hørt», «Nå må de stakkars barna lide», «Hvis de vil ha forståelse og respekt, hvorfor stå frem på landsdekkende TV?» Les mer her(VG Nett er ikke ansvarlig for innhold på eksterne sider)
***   ***   ***

Jeg tror at for mine barns skyld ville jeg ikke fortalt noen at jeg var sammen med min egen far, og hadde barn med ham.

Teoretisk kan det skje med mange at de gifter seg med nære slektninger i og med adopsjoner, sæddonasjon....men risken er nok minimal.

Lenken til denne film-snutten finner du her:

http://atvs.vg.no/player/index.php?id=15715

Jeg fikk forespørsel om jeg kunne ta en seinvakt i dag, og det kunne jeg, selv om jeg kjenner at jeg EGENTLIG ikke har lyst.

Men slik er det når man ikke har full stilling, og man behøver lønnen til full stilling. Man må bare ta de vaktene som blir ledige, enten man har planer eller ikke.

MÅ og MÅ...jeg føler det slik, for kanskje blir det ikke flere vakter enn denne på en stund.

Så det er bra man evner å være fleksibel og ta ting på sparket når man er i min jobbsituasjon. Tøft er det, men det er ikke noe å gjøre med det. Godt jeg i det minste liker jobben og kollegaer veldig godt:)

Derfor blir dette innlegget mitt siste i dag, med mindre PC'en er på når jeg kommer hjem i kveld, slik at jeg sjekker innom som snarest da....

Ha en flott dag, alle sammen:)

Kom akkurat til å tenke på julebildet mitt da Xena kommenterte at hun heller broderer.

Jeg kjenner at jeg har ikke noe ork til å brodere på et julebilde nå på våren, men så snart sommeren er over "passer" det bedre.

Det er dette bildet jeg holder på med...dette er bildet i katalogen jeg bestilte det fra.

Jeg var optimist og bestilte rammen også, for det kan bli vanskelig å finne rett størrelse om noen år...

Ja, dette er et langtidsprosjekt, men jeg har ikke mistet motet enda:)

Dersom jeg mangler litt garn i en farge så begynner jeg bare på et annet par sokker. Det har ført til at jeg akkurat nå har tre par sokker på gang.

Var spent på hvordan hvitt raggsokke garn ville bli til Valentine sokker, og så kjøpte jeg to nøster i går. Men jeg liker ikke dette garnet, så jeg skal ikke kjøpe det noe mer. Jeg tenker jeg får holde meg til tresko garnet, for det liker jeg veldig godt:)

Datter A har venninner som synes disse Valentinesokkene er så fine, så hun kan jo gi dem et par når de har fødselsdag, kanskje....

Ikke noe å si på at jentene liker dem, for de er litt spesielle.

Så det er disse tre par sokkene jeg holder på med nå, og som nok blir ferdige om ikke alt for lenge. Men det er jo ingen hast - forhåpentligvis går vi mot sol og sommer.

Ja, det skal jeg jammen gjøre - dersom det er noen som vil kjøpe dem!

Jeg har en god venninne, Mayse, som flere ganger har spurt hvorfor i all verden jeg ikke selger slike flotte, hjemmestrikkede sokker...

Nei, hvorfor ikke?

Fordi:

        - jeg er redd folk skal synes jeg er pengegrisk som selger sokker

        - hvor mye skal jeg ta for et par sokker

        - folk synes vel ikke MINE sokker er noe å betale for

        - tenk om jeg selger et par,og så får jeg klager på dem senere

Nå sier Mayse at hun GLADELIG vil betale 150 for et par sokker, og da er hun alt i gang med julegavene dette året. Ja, jeg vet hun har stor slekt...

Men på den annen side; hva skal jeg med alle disse sokkene? Det er 14 ferdige par her.. Jeg og ungene har så vil klarer oss både dette året og neste....

Nei, det er IKKE noe alternativ å slutte og strikke sokker!!!

Jeg synes virkelig at det er en stor sannhet i dagens ord, i innelgget nedenfor her.

Spesielt når man har barn. Det er ikke bare lett å slippe dem litt etter litt når de vokser til.

Jeghar alltid ment at jo mer man har LYST til å holde dem igjen, jo rettere og viktigere er det å slippe dem.

Jeg har STOR tro på frihet under ansvar, og hittil ser det ut som om det er det som har fungert best her. Forbud har jeg liten tro på.

"Straff" er ikke dumt..... synes jeg. Mine jenter har hatt husarrest som straff, og det har hjulpet dem til å huske f.eks klokkeslett for å komme hjem i tide en annen gang:)

Dersom sønnen ikke har gjort det han skal, det være seg lekser eller plikter i huset, så blir det ikke PC/PS2 eller tv på ham den dagen, eller neste dag....

Det er merkelig hvor god effekt det å sitte hjemme en ettermiddag kan ha på hukommelse og interesse for lekser....

Når det gjelder alkohol er jeg veldig i tvil......Vet at veldig mange sender med ungene alkohol på fest når de er konfirmert, fordi at "da vet jeg i alle fall hva de drikker" Jeg har ikke gjort det, for jeg tror ikke det stemmer. De drikker det de har med seg, og fortsetter med det de kan få tak i etterpå.

Nei, jeg tror dermed IKKE at mine unger ikke har vært fulle - for det vet jeg  at de har. Men jeg har vært lite medfølende "dagen derpå" når hodet banker og kroppen verker....men det er en måte å lære seg sin toleransegrense for alkohol også.

Uff, nå sporet jeg litt av, så da går jeg og spiser frokost heller:)

Noen tror på å klynge seg fast og holde ut,

er tegn på stor styrke.

Men av og til skal det mer styrke til å vite

når en skal slippe taket,

og gjøre det.

                      - Ann landers -