Jeg synes jeg har trasket og gått i motvind, i motbakker, i oppoverbakker og i motgang den siste tiden.

MEN...nå nettopp skjedde det noe koselig.

Fikk mail om at det var på tide å lese av strømmen for denne gangen. Vi leser av el-forbruket annenhver måned her hos oss, og det pleier alltid bli dyrt.

Samtidig som jeg sender inn antall kWh pleier jeg å velge prøveavregning, for da får jeg en liten oversikt over hvor mye neste regning vil komme på. fra 1/7 til i dag, 26/8 har vi brukt 1669 kWh.

Det ser ut som om neste regning vil bli omtrent 2.084 kroner. I januar kom den på 5.000, og det samme i mars.

Så under 2.100 er ikke verst - det er faktisk GLEDELIG!!!

av at det tydeligvis skal være så vanskelig for en far å omgås sine egne barn.

Siste uke fikk mine barn endelig noen dager sammen med faren sin, og det har det vært sparsomt med de siste tre og et halvt årene siden han flyttet ut herfra.

Det som jeg syntes var så godt var at ALLE syntes å kose seg sammen, noen timer hver dag. Det har man igjen for at man ikke rakker ned på den andre foreldren så ungene hører det - og jeg har så godt jeg har kunnet tatt han i forsvar når ungene har behøvd det-

Men hva skjer?? Etter noen få dager sammen med dem så blir han allikevel sur og vanskelig....skulle tro at han tok alle de stundene han kunne få med dem, og at han utnyttet det faktum at DE hadde lyst til å være sammen med ham.

Jeg tror at både de og han hadde godt av dette.

Men allikevel maser han (til meg) om at de må godta og akseptere at han er gift på nytt. Sier at det er ikke DET de sliter med, men heller det faktum at han giftet seg med sin kusine(hennes mor og hans mor er søstre), og at han hadde et forhold til dette søskenbarnet sitt de siste årene vi var gift. Jeg sa at ungene synes det er uapetittelig og kvalmt at han giftet seg med en kusine, og den ene sier at hun synes det er som incest. Man gifter seg da ikke med FAMILIEN SIN...

Jeg blir så sliten, trist, lei og motløs av hele mannen. JEG skal godta og akseptere, ungene skal godta og akseptere både det ene og det annet....men selv skal han fremdeles ha rett til å slenge skitt, være frekk og full av fordommer...

Jeg var så glad for at de endelig hadde klart å være sammen og ha det koselig i lag, men det hele endte med at jeg er...ikke glad.

Jeg skjønner ikke at han ikke vil gjøre sitt beste for ungene. Jeg skjønner det rett og slett ikke.

Så ham på fredagen, for føste gang på halvannet år, og jeg skulle få sjokk. Min første reaksjon var at han må være sjuk!! Og det spurte jeg om, hva som feilier ham. Han var helt hvit i håret, og selv om huden var brun etter ferien så så han pjusk og elendig ut.Jeg forventet at han skulle sett bedre ut, for han er jo bare 46. Det så ikke ut som om livet hadde behandlet ham godt, men han insisterte heftig på at han hadde det bra og at han var lykkelig, hadde et godt liv...

Samtidig så er det vanskelig å fatte at denne egoistiske og umodne mannen er den samme jeg var så veldig glad i og bodde sammen med i 17 år,,,den mannen jeg ikke trodde jeg skulle klare å leve uten da han dro.

Jeg skjønte faktisk ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom dagene som lå foran meg uten å se ham og uten å kunne ta på ham noe mer....

Derfor gjorde det meg godt å se ham og vite at han helt klart bare er en del av fortiden min. Jeg er glad for at jeg fremdeles kan tenke tilbake og også huske de gode dagene. Det har han aldri ønsket, og det var ikke godt å få slengt i seg noen uker etter han flyttet ut at jeg hadde gjort hver dag av livet hans i 17 år til et helvete. Det var forferdelig å høre det, for ungene også, men selvfølgelig var ikke det noe annet enn en løgn. Kan ikke tro at han ble gift, valge å kjøpe hus, få barn...alt sammen under tvang, mot sin vilje....SLIK husker jeg det iallefall IKKE:)

Da helgen var over kom alle tanker og følelser fra tiden etter at ungene og jeg ble alene tilbake. DET var jeg ikke forberedt på, for jeg mente helt klart at jeg var ferdig med dette på alle måter....men da jeg så og hørte hvor fort han ble sur og irritert på lørdagen....

Det går bedre i dag, og det er godt at ungene syntes det var koselig å se ham, men at de ikke syntes det var noe spesielt trist at han dro igjen:)

Jeg tror at disse dagene var bra for oss alle, på hver vår måte. Så gjenstår det å se hvor mye han mente at han ville holde kontakten med dem- det har vi jo hørt før...

Men jeg er optimistisk...denne gangen også-.

Livet er det som skjer deg

mens du legger andre planer.

                        - Betty Talmadge-

i går ringte min datter xlinx meg på jobb for å fortelle om en noe skremmende opplevelse. Jeg TRODDE henne ikke til å begynne med, men hun skulle legge ut beviset på blogg, og det har hun gjort.

Les her og vær glad du slipper å finne noe slikt som hun gjorde!!

Den kampen hadde jeg gledet meg til, og skulle kose meg med en deilig frokost og riktig nyte stunden foran tv.

MEN....så våkner jeg ikke før kl er elleve i dag, og må  sjekke resultatet på tekst-tv...jaja, slik kan det gå når man er trøtt og sliten.

Satt oppe altfor lenge i natt og leste ut over halve isfolk-boken, og da klarte jeg ikke våkne tidsnok til finalen. Har alltid pleid å våkne tidlig, så jeg satte ikke på noen vekkerklokke...

Men Norge vant OL-finalen i håndball - og det er det viktigste. Jeg får trøste meg med at selv om jeg gikk glipp av kampen så fikk jeg i det minste nok søvn.

En venn er en som forstår din fortid,

tror på din fremtid,

og godtar deg slik du er i dag.

                            - Beverly LaHaye -

til at så mange for tiden har det tøft og sliter litt med seg selv og sine omgivelser???

Er det fordi livet er blitt vanskeligere de siste dagene?

Er det fordi det er regn og dårlig vær for mange?

Er det fordi enda en sommer er over  - og vi går mot en mørkere årstid?

Jeg begynner nesten å tro at det er en innvirkende årsak. Vi vet at dagene blir kortere, kveldene blir mørkere og kommer tidligere...høsten har mye regn og dårlig vær...

Egentlig er jeg blant dem som LIKER høsten:) For meg er det deilige dager med levende lys, te, duk på bordet, godt og varmt inne og man koser seg sammen med noe godt(ja, selvfølgelig må man SPISE når man koser seg...) en bra film eller en bok - eller et håndarbeid.

Og når solen skinner....luften er så klar, kald og god...og fargene er vakre(dersom de ikke bare går rett fra grønt til brunt pga alt regnet da..)

Høsten er liksom forløperen for desember, og desember liker jeg for jeg elsker JULEN!! Gleder meg hele adventen til å kunne feire enda en jul.

Jeg stresser ikke med forberedelser og baking av noe slag, det har jeg gjort meg ferdig med.

Men KOSEN....åh, det skal bli mye kos fremover også!!

Jeg vet rett og slett ikke om de skal bort i helgen eller ikke.

Min datter M skal kjøre, men hun har en tå som ikke er bra. Hun holder på å miste neglen på den ene stortåen. Tror over halve er borte allerede.

I går var hun på fotballkamp, og selvfølgelig måtte noen tråkke henne på akkurat DEN foten da. Hun kom gråtende og vekte meg i natt, for hun hadde slike smerter; det dunket og banket i tåen. Sjelden hun tar til tårene, så det var nok virkelig vondt.

Fikk Paracet, og hun ble bedre. Er vondt i dag også, men hun mener hun er MYE bedre, og at hun skal kjøre de drøyt 30 milene.

Vel...vi får se.

Jentene har utedag med hele skolen i dag, og sønnen skal også på tur med sin klasse.

Regn eller ikke regn...ut på tur, aldri sur...