av at det tydeligvis skal være så vanskelig for en far å omgås sine egne barn.

Siste uke fikk mine barn endelig noen dager sammen med faren sin, og det har det vært sparsomt med de siste tre og et halvt årene siden han flyttet ut herfra.

Det som jeg syntes var så godt var at ALLE syntes å kose seg sammen, noen timer hver dag. Det har man igjen for at man ikke rakker ned på den andre foreldren så ungene hører det - og jeg har så godt jeg har kunnet tatt han i forsvar når ungene har behøvd det-

Men hva skjer?? Etter noen få dager sammen med dem så blir han allikevel sur og vanskelig....skulle tro at han tok alle de stundene han kunne få med dem, og at han utnyttet det faktum at DE hadde lyst til å være sammen med ham.

Jeg tror at både de og han hadde godt av dette.

Men allikevel maser han (til meg) om at de må godta og akseptere at han er gift på nytt. Sier at det er ikke DET de sliter med, men heller det faktum at han giftet seg med sin kusine(hennes mor og hans mor er søstre), og at han hadde et forhold til dette søskenbarnet sitt de siste årene vi var gift. Jeg sa at ungene synes det er uapetittelig og kvalmt at han giftet seg med en kusine, og den ene sier at hun synes det er som incest. Man gifter seg da ikke med FAMILIEN SIN...

Jeg blir så sliten, trist, lei og motløs av hele mannen. JEG skal godta og akseptere, ungene skal godta og akseptere både det ene og det annet....men selv skal han fremdeles ha rett til å slenge skitt, være frekk og full av fordommer...

Jeg var så glad for at de endelig hadde klart å være sammen og ha det koselig i lag, men det hele endte med at jeg er...ikke glad.

Jeg skjønner ikke at han ikke vil gjøre sitt beste for ungene. Jeg skjønner det rett og slett ikke.

Så ham på fredagen, for føste gang på halvannet år, og jeg skulle få sjokk. Min første reaksjon var at han må være sjuk!! Og det spurte jeg om, hva som feilier ham. Han var helt hvit i håret, og selv om huden var brun etter ferien så så han pjusk og elendig ut.Jeg forventet at han skulle sett bedre ut, for han er jo bare 46. Det så ikke ut som om livet hadde behandlet ham godt, men han insisterte heftig på at han hadde det bra og at han var lykkelig, hadde et godt liv...

Samtidig så er det vanskelig å fatte at denne egoistiske og umodne mannen er den samme jeg var så veldig glad i og bodde sammen med i 17 år,,,den mannen jeg ikke trodde jeg skulle klare å leve uten da han dro.

Jeg skjønte faktisk ikke hvordan jeg skulle komme meg gjennom dagene som lå foran meg uten å se ham og uten å kunne ta på ham noe mer....

Derfor gjorde det meg godt å se ham og vite at han helt klart bare er en del av fortiden min. Jeg er glad for at jeg fremdeles kan tenke tilbake og også huske de gode dagene. Det har han aldri ønsket, og det var ikke godt å få slengt i seg noen uker etter han flyttet ut at jeg hadde gjort hver dag av livet hans i 17 år til et helvete. Det var forferdelig å høre det, for ungene også, men selvfølgelig var ikke det noe annet enn en løgn. Kan ikke tro at han ble gift, valge å kjøpe hus, få barn...alt sammen under tvang, mot sin vilje....SLIK husker jeg det iallefall IKKE:)

Da helgen var over kom alle tanker og følelser fra tiden etter at ungene og jeg ble alene tilbake. DET var jeg ikke forberedt på, for jeg mente helt klart at jeg var ferdig med dette på alle måter....men da jeg så og hørte hvor fort han ble sur og irritert på lørdagen....

Det går bedre i dag, og det er godt at ungene syntes det var koselig å se ham, men at de ikke syntes det var noe spesielt trist at han dro igjen:)

Jeg tror at disse dagene var bra for oss alle, på hver vår måte. Så gjenstår det å se hvor mye han mente at han ville holde kontakten med dem- det har vi jo hørt før...

Men jeg er optimistisk...denne gangen også-.

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

  Jeg innser her og nå at jeg ikke lenger er noen skriver - eller har noe ønske eller behov for å uttrykke meg skriftlig.   Tenkte å avregistrere bloggen nå i dag, men pga en slags omlegging fungerer ikke dette nå i dag... men avregistrering skal det...

  Jeg innser her og nå at jeg ikke lenger er noen skriver - eller har noe ønske eller behov for å uttrykke meg skriftlig.   Tenkte å avregistrere bloggen nå i dag, men pga en slags omlegging fungerer ikke dette nå i dag... men avregistrering skal det...

  Jeg har for tiden null behov for blogging, og jeg vet ikke når jeg eventuelt kommer til å komme tilbake med noe heller. Ungene fikk skoleferie i går, og jeg har fire netter fra i morgen før jeg skal ha tre uker VELFORTJENT ferie....skal en tur til ...

  I dag har jeg vært på MR med kneet mitt som har vært vondt og kranglete den siste måneden. Legen min får resultatet av denne scanningen om en liten uke. Jeg, derimot, er lei av å gå sykemeldt. Prøvde et par dager på jobb siste uke, og gjorde de opp...

Jeg fikk denne på mail av en venninne, og fikk lyst til å dele den med andre. Jeg vet dessverre ikke hvem som er opphavsmann/-kvinne til denne her: ...