Nå har jeg lagt ut en ny omröstning, selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å lage noen ny på en stund.

Men her er den!

Håper riktig mange kan spandere et par sekunder på denne her.

Denne cd'en kjøpte jeg for flere år siden, da den kom ut. Jeg kan ikke begripe hvor den er blitt av, og jeg hadde helt glemt av den helt til min datter i Rendalen minte meg på den.

Jeg fikk ikke fred før jeg hadde den i min besittelse igjen, så jeg gikk inn på www.cdon.com og bestilte den. Kjempefin musikk! Og bare 79 kroner for den da.....

Her er sangene, for den som kan være interessert i det. (Kjempefin til husarbeid, slik som CCR hitsene fra "dengang da....") 

 01: Southern Streamline 02: Hot Rod Heart 03: Blueboy 04: Hundred And Ten In The Shade 05: Rattlesnake Highway 06: Bring It Down To Jelly Roll 07: Walking In A Hurricane 08: Swamp River Days 09: Rambunctious Boy 10: Joy Of My Life 11: Blue Moon Nights 12: Bad Bad Boy

Denne kom i posten i dag, og jeg gleder meg til å se den.

Info om episodene er på svensk, og slik er innholdet i denne 3 episoders boksen:

Midsomer Rhapsody
Arthur Leggot, en pensionerad musiklärare blir slagen till döds med en ficklampa. Ingen förstår denna till synes oproviserade attack. Under utredningen hittar Barnaby och Scott originalmanus av det prisvärda musikstycket ”Midsomer Rapshody” hos Arthur. kompositören är Joan Alder, en känd musiker som inte längre är i livet. Arthur var hennes musiklärare en gång i tiden. Kan hon ha en koppling till mordet?

Huset i skogen
Barnaby och Jones får utreda ett mord på ett par som hittas utanför ett öde hus. Detta hus är känt som ett spökhus och fallet får mycket lokal uppmärksamhet. Barnaby behöver gå tillbaka i husets historia för att kunna gå vidare med fallet.

Hämnd
Barnaby och Jones utreder ett självmord. Kvinnans kropp hittas i floden och ingen av lokalbefolkningen verkar förvånade över detta självmord. Det är endast Barnaby som känner tvivel och misstänker mord.

***   ***   ***

Bildet er fra en tidligere boks jeg kjøpte, men det setter jeg på mest for pynt:)

Barnaby/Nettles er nå ikke spesielt vond å se på, så vi kan unne oss et lite bilde...

Mange mennesker har feil oppfatning

av hva som gir ekte glede.

Den oppnås ikke ved å tilfredsstille seg selv,

men ved å være trofast mot en verdig sak.

                                                 - Helen Keller -

Jeg må bare dele denne nydelige sangen med dere alle.

Sett deg ned og LYTT med hele sjelen til denne, for den er så utrolig vakker. Så vâr og poetisk sang.

Jeg tror den berører de fleste av oss.

Jeg får frysninger bare jeg hører den, det er en av de vakreste sanger jeg har hørt.

Lytt - og nyt:)

For et par uker siden hadde min datter M vorspiel her, bilde av stuebordet mitt etter jentegjengen hadde forlatt området er presentert 19. el 20. juli, tror jeg.

Det var den første gangen jeg smakte Pisang Ambon. Det er en bananlikør, og blandet med appelsinjuice var den kjempegod.

Systembolaget i Sverige er billigere enn vårt Vinmonopol, så min niese på 19, Hanne Elise, lovte å se etter en flaske til meg. Hun er i Ostersund denne uken.

 Nå ringte hun nettopp, og fortalte at hun hadde fått tak i en - den siste på det Systembolaget hun var i:)

Er ikke jeg heldig som har hjelpsomme familiemedlemmer???

I dag synes jeg at jeg har vært flink.

Sto opp kvart på åtte, og så syklet jeg 20 minutter på trimsykkel. Etter en liten frokost fulgte jeg og hunden datter A til jobben hennes nede i sentrum, før jeg gikk og tok inn min søsters post. Hun ferierer i Östersund, heldiggrisen. (Unner henne det så vel, hun er lærer og jobber i full jobb og vel så det)

Så gikk jeg tur med hunden i en liten time.

Nå skal jeg belønne slik sunn og fornuftig oppførsel med en liten stund med broderiet mitt.

God oppførsel må belønnes for å holde motivasjonen i gang, tror jeg.

 For å forklare evt nye lesere min motvilje mot hester setter jeg inn et innlegg jeg hadde i februar.

Vi flyttet fra byen og inn på landet den sommeren før jeg fylte 7 år.

Det var en traumatisk opplevelse for meg som var redd kyr; de var så store. Det var jo kyr over alt, langs alle veier vi måtte gå.

Hester var enda verre, med de digre, gule tennene, og den uhyggelige vrinskingen sin.

(bildet her er tatt av  Arnstein Karlsen, og finnes her:  http://www.digit.no/wip4/image/?size=org&id=716)

De som bodde på gården mellom huset vi bodde i og den gården der to av venninnene mine bodde, hadde en hest.Det var bare denne hesten i bygda:  En stor, gul fjording. Akkurat slik som den på bildet her.

Det var bare et tynt strøm-gjerde som skilte hesten og meg. Den likte godt å stå mellom gjerdet og et tre, rett ved veien.

Dersom den var nede ved elven og oppdaget mennesker på veien, kom den stormende i full fart. Jeg var så redd, og jeg trodde virkelig at DENNE gangen tok han meg.

Tenk om noen kunne fortalt ei 7 års gammel byjente at hesten var snill, og at den elsket mennesker??? Kunne de ikke sagt at jo mer jeg løp for å komme forbi jo mer trodde hesten jeg lekte med den?  SÅ de ikke at jeg løp for å berge livet?? De måtte jo se at jeg trakk pusten så langt inn at jeg trodde jeg skulle sprenges, før jeg løp alt jeg orket for å komme fort forbi....som om det hjalp! Men det var det eneste jeg kunne komme på som KANSKJE kunne hjelpe.

På søndagene hjemme i byen pleide vi å gå tur mens mamma laget middag. Vi hadde kåper på oss; finsko eller høstsko, eller støvletter og ullbukser, alt etter årstiden. Fra vår til høst hadde vi hvite hansker. Pleide å få nye hver vår,og det var spennende å se om vi fikk med gjennomsiktige blondeinnfellinger og litt hullmønser, nesten som "voksen-hansker", eller om det ble billigere, vanlige og kjedelige.

Slik var mine søndager, ikke noe uvanlig i det. Vi skiftet av finklærne før middagen.

Så kom vi inn på landet, og du verden for en overgang!! Min venninne May(er innom bloggen her i blant, undertegner med Mayse) var heldig. Det var hennes pappa som var så snill at han kunne selge 3 karameller for 13 øre, når han EGENTLIG skulle ha 15 øre for dem! Tenk å ha en pappa med landhandel!!

Mine to andre venninner var søstre og bodde på en gård, FORBI den skumle gule hesten.

Ingen av mine nye venninner kunne begripe hva jeg skulle bruke de hvite blondehanskene mine til!  Det kunne jeg slett ikke forstå! ALLE skjønte vel at man måtte bruke hansker når man går søndagstur!! hva ellers skulle man ha på hendene når man pyntet seg da?

Nå var det DERES tur til å stå og ikke forstå! Man gikk da ikke søndagstur i kåpe og hansker! Det hadde ikke de hørt om i alle fall. Jeg kunne nå ikke skjønne hva de gjorde på om søndag formiddag når de ikke gikk tur...

Jeg klarer ikke huske mer hva som ble sagt om dette viktige tema, men jeg husker enda den sjokkerte følelsen jeg hadde...

Det beste med å bo på landet var å plukke hvitveis om våren, fange rompetroll nede i froskedammen nede ved elven, fanget krabber i fjæra hele sommeren, og vi gikk på ski om vinteren....

Det aller, aller beste var om høsten og vinteren -  når man kunne gå til venner helt uten frykt for å bli tatt av hester! Det var en befrielse!

Jeg var nok den eneste som var lykkelig - og lettet - da bygdas siste hest forsvant.  For evig plassert langt, langt unna meg; der oppe i heste-himmelen.

Og enda;  38 år etterpå, liker jeg fremdeles ikke hester. Jeg liker dem rett og slett ikke. Ikke størrelsen, ikke tennene, ikke lukten...ingenting.