Den mest utrolige ferieopplevelsen hadde jeg i dyreparken i Tallinn. Vi hadde kommet til løvene, og de hadde en flott innhegning. Den ene siden av innhegningen besto av to store glassvinduer mot den gangen vi gikk gjennom.

Vi var stort sett alene der, vi fem i min familie, og hann-og hunnløven lå og døste i solvarmen. Siden vi sto i skygge i gangen tenkte jeg at det kunne hjelpe å ha lys på kameraet til mobilen min, for jeg tenkte å sende bilde av den flotte hannløven til min datter M som var hjemme.

Plutselig reiser hannløven seg, kommer foran de trestammene de lå ved, og legger seg ned noen meter foran oss. Jeg holder klart kameraet, med lys på, og håper at han skal bli nysgjerrig og komme nærmere.

Jeg skal si han kom - og han kom fort!! Så på han at han åpnet munne og  brølte litt, krøket seg sammen og kom stormende mot meg i angrep på andre siden av glasset!! Jeg skvatt og tok et skritt bakover, men fikk summet meg til å ta bilde...når han snur seg unna. Det kunne virke som han faktisk var borti glasset!

Jeg hadde øyekontakt med ham helt fra han reiste seg opp og kom og la seg i angrepsposisjon, og likedan da han kom mot meg. Det var helt utrolig!!

Jeg ønsket veldig at jeg hadde fått filmet dette! Jeg flyttet litt på meg, opprømt over hendelsen, og vi lo litt av dette. Hadde slått kamera over til video, og stilte meg foran løven - som enda en gang angrep!!

Denne gangen sto jeg helt stille like ved vinduet!! Dårlig opptak ble det pga skygger, men fikk ikke noen ny sjanse til nytt heller, for vi måtte videre - og store Simba la seg ned; helt uinteressert i turistene som etterhvert kom til.

Det er ikke alle som blir angrepet av løver to ganger på noen få minutter mens de er på ferie!

.....men det ble JEG:)

Like ved gaten nedenfor Kadriorg var det bebyggelse bestående av hus i forskjellig typer tilstand. Vi så et flott nybygd ROSA hus med garasje innenfor et hvitmalt stakittgjerde. Huset var i skarpt babyrosa og ceriserosa, og like ved sto et hus i to skarpe petroleumsblå farger.

Folk i Tallinn er IKKE redd for å bruke farger, sterke farger, og det var faktisk vakkert og sjarmerende.

På den andre siden av gaten overfor det flotte, rosa huset sto dette.

Det er til salgs, men jeg vet ikke om det kommer inn spesielt mange bud. Det vil bli veldig fint om det blir restaurert som det opprinnelig var, for i det feltet under taket som på bildet ligger i skygge, er det utskårne detaljer. Innenfor porten til venstre er det plass til en bil.

Det er en del slike hus også i Tallinn. På de guidede bussturene vi tok, ble vi fortalt at da sovjettiden var over og esterne fikk tilbake sin selvstendighet ble alle eiendommer tilbakeført til de opprinnelige eierne, eller deres etterkommere. Dessverre er det ikke alle som har råd til å pusse opp og restaurere sine hus.

Jeg kan tenke meg at det er det som er tilfelle med dette stakkars huset.

Vi tok en tur til Kadriorg slott også. Jeg ville nok funnet bedre bilder på nettet av dette vakre slottet, men jeg velger å bruke mitt eget. Det er mine tre barn og svigersønn som står ved fontenen og studerer et bilde Ståle har tatt.

Nå huser dette slottet en samling utenlandsk kunst, men vi valgte ikke å gå inn; vi er ikke kunstinteresserte. Jeg angrer litt på det nå, for vi ville i det minste ha fått et inntrykk av vegger og utsmykning av rommene.

Men vi får gå inn og se neste gang vi kommer.

Kadriorg slott og park ble anlagt som sommerresidens til Katarina I, etter ordre fra hennes mann, tsar Peter I.

Slottet ble tegnet av en italiensk arkitekt i 1718. Selve parken var på omtrent 100 ha. Den såkalte øvre blomsterhagen er  nå renovert til sitt opprinnelige utseende.

Praktfulle blomsterbed og flere fontener.

Det var litt av en gave å få fra sin mann, dette her...og en annen måte å tilbringe feriene på enn jeg og min tidligere mann gjorde sammen med ungene i telt på diverse norske og svenske campinglasser.

(men det var koselig, det også)

Jeg må nesten få ta med bildet jeg tok med mobiltelefonen av katedralen også. Disse bildene som dekorerer katedralen flere steder har gullfarget bakgrunn, men vises bare litt gult her da. Bildene er forresten mosaikker, men det ser vi jo heller ikke tydelig her da.

Likeså er de store korsene på kuplene gullfarget, og hele bygningen er en opplevelse å skue.

Denne kirkebygningen har Tallinns mektigste ensemble av kirkeklokker, der den største veier over 15 tonn.

Jeg valgte å bruke et bilde jeg fant på internett av denne enestående vakre katedralen. Jeg tok et selv også, med mobilen, men jeg fikk ikke med så mye.

Jeg er litt svak for glitter og stas, pomp og prakt, så jeg falt totalt for denne bygningen.

Denne ortodokse katedralen fra slutten av 1800 tallet ble bygd etter ordre fra tsar Alexander III. Den ble viet til Aleksander Nevsky, den berømte storfyrsten av Novgorod (han ble senere kanonisert), som slo tilbake svensker ved elven Neva i 1240 og tyskere på Peipussjøens is i 1242.

Denne katedralen er estlands viktigste russisk-ortodokse kirke.

Den er ikke mindre imponerende innvendig enn den er utvendig. Interiøret er gullbelagt, og det er massevis av malerier av forskjellige ikoner.

Under den vakkert malte takkuppelen henger en massiv lysekrone. Duften av de mange lys som brenner foran de forskjellige helgenbildene, samt røkelse, fyller rommet med en eiendommelig og behagelig duft.

Man blir fylt av ærefrykt (jeg vet ikke  hvilket annet ord som dekker denne følelsen man får) når man kommer inn i dette gudshuset. Jeg føler det likedan når jeg kommer inn i vår egen vakre Nidarosdom i Trondheim også. Det er noe storslått over disse gamle, store kirkene.

Og jeg liker det.

Man har jo hørt litt forskjellig om sikkerheten i forskjellige byer rundt omkring; tiggere og tyver, blant annet.

I Tallinn så vi ofte dette skiltet, og jeg synes det var litt morsomt.

Vi opplede ikke noe slikt, men vi så tiggere.

Jeg vet jo at det er ikke alle som tigger som er fattige, men jeg festet meg ved to stykker allikevel. Jeg må bare innrømme at vi ga noen EEK til dem begge i løpet av uken. Det var ikke mange kronene for meg, men det KAN jo bety litt for de som fikk dem. Jeg hadde bare ikke samvittighet til IKKE å gi litt.

Utenfor den storslåtte og utrolig vakre Aleksander Nevsky katedralen sto det hver morgen 5 -6  eldre damer med en liten boks utstrakt foran seg. Skvartkledde og med sjal over hodet. Hun som sto nærmest oss da vi kom var for meg prototypen på en russisk bestemor. Hun var dårlig kledd, hadde hvitt hår som stakk frem under sjalet. Hun var så...vakker og verdig der hun sto og håpet på noen penger.

Det er mulig hun EGENTLIG er mer velstående enn jeg er, for man vet jo aldri, men jeg følte i alle fall for å gi henne noe. Vi samlet myntene våre og ga dem til henne hver dag, og siste dagen ga vi alle våre 2 kroon sedler også.

Nede ved enden av Gamlebyen, ved Viru gate, satt en pen, ung mann i rullestol med et papp Coca Cola beger utstrakt foran seg. Han manglet føtter, stumpene han hadde var vel omlag 20 cm bare, og jeg fikk så vondt av ham også. Kanskje i første halvdel av 20 årene. Han var rimelig velstelt og fin, og han tagg ikke åpenlyst slik som andre. Det kunne nesten virke som om han var litt brydd og flau over at han "måtte" sitte slik.

Siste dagen vår klarte jeg ikke gå forbi ham, så jeg fikk sønnen min til å legge en seddel nedi boksen hans. Han virket overasket og veldig glad over de 50 kroon jeg ga.

Ja, jeg vet jeg er bløthjertet, men slik er jeg nå.

Så er turen til Tallinn over - og vi er hjemme igjen.

Vi kom dit 25. juli, og reiste hjem den 31. juli; etter 6 netter på Meriton Grand Hotel, som ligger på Toompuiestee 27, rett utenfor muren til Gamlebyen. Det er ovenfor Gamlebyen, for den som har vært i Tallinn før.

Dette var vårt første besøk, og det blir helt sikkert ikke vårt siste. Alle vil tilbake, og vi var på ingen måte klare for å dra hjem da uken vår var over.

En kvinne som ønsker å nå toppen,

må se ut som en ung pike,

oppføre seg som en kvinne,

tenke som en mann

og arbeide som en hest.

                             - Eva Odendahl -