Her er jeg syk, er midt i en nær-døden-opplevelse. Har vært det siden søndag, faktisk blitt verre og verre.

Ungene er flinke og tar hensyn, hunden later i det minste som om hun vil trøste, så hun åler seg oppi den forbudte sofaen så fort hun kan. Ser på syke meg med de kjærlige øynene for å vise medfølelse,men jeg VET at hun egentlig triumferer over at hun har klart å komme seg opp i sofaen der jeg ligger. Den kvekkende stemmen min får henne ikke til å gå ned, neida..hun bare logrer litt...sukker...og legger seg bedre til rette. Ingen problemer, helt ok for Lady at albue eller knær presses godt nedi blæren min, som er overfylt hele tiden fordi jeg drikker så mye. Må jo det, jeg som hele tiden puster med munnen på vidt gap(kjennes ut som om den er så åpen i alle fall)

Men NIKKO....nei, han lar seg ikke affisere av noe så uvesentlig som at matmor ligger på det siste. Han bryr seg ikke om at  jeg knapt klarer gå fra stuen til toalettet....

Han overveldes ikke mye av hensynsfullhet!

Nikko står utenfor terrassedøren og remjer og uler (Det må være ulv i ham slik han høres ut når han står ved en stengt dør!!)og han gir seg ikke!

For å få fred(man klarer ikke høre på lydene hans lenge før man tror man blir gal - og man må tenke på de stakkars naboene også) så er det bare å kreke seg av sofaen og slippe ham inn.

Nei, det nytter ikke å gå tilbake til sofaen nå, for når han kommer inn skal han ha mat...ellers uler han. Høyt og tydelig - til han får mat. Da er han så utsultet at han kan spise heleTO biter tørrfor!!!

Skynder jeg meg SÅ tilbake til sofaen før jeg svimer av? Ja, om jeg er dum nok til det, eller desperat nok...eller utmattet nok.

MEN HVA SKJER???

Når Nikko er mett, skal han enten ut igjen - eller i kjelleren. Med det samme. Høyt og tydelig gjør han meg oppmerksom på det!

Så er han ute en stund, eller i kjelleren, før det samme gjentar seg....Hele tiden.

Er jeg heldig har jeg husket å lukke stuedøren ut mot gangen etter han har gått i kjelleren, for da kan jeg ha lyd på tv..høy lyd....og da kan jeg NESTEN innbille meg at jeg ikke hører at han står nede i trappen og hyler...

Åh, jeg er så glad i volumknappen på fjernkontrollen:)

 

eva

18 april 2008 19:10

Jag förstår precis vad du menar. Jag har en katt som skriker på mat vid halv fem-tiden på morgonen och det ljudet står jag inte ut med, så jag går upp och ger honom mat. Torrfodret som alltid finns i en matskål, duger inte vid den här tiden på dygnet. När jag gett honom mat passar jag på att gå på toa. Katten tar en tugga av maten och sedan är han snabbt tillbaka till sängen och brer ut sig på hela huvudkudden. När jag kommer tittar han bara på mig och säger: och var ska du ligga då, här är det upptaget ser du väl? Kram

http://carpe-diem.bloggagratis.se

 

Sissi

18 april 2008 20:06

eva: Din katt er helt klart Nikko sin ÅNDELIGE tvilling....

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

  Jeg innser her og nå at jeg ikke lenger er noen skriver - eller har noe ønske eller behov for å uttrykke meg skriftlig.   Tenkte å avregistrere bloggen nå i dag, men pga en slags omlegging fungerer ikke dette nå i dag... men avregistrering skal det...

  Jeg innser her og nå at jeg ikke lenger er noen skriver - eller har noe ønske eller behov for å uttrykke meg skriftlig.   Tenkte å avregistrere bloggen nå i dag, men pga en slags omlegging fungerer ikke dette nå i dag... men avregistrering skal det...

  Jeg har for tiden null behov for blogging, og jeg vet ikke når jeg eventuelt kommer til å komme tilbake med noe heller. Ungene fikk skoleferie i går, og jeg har fire netter fra i morgen før jeg skal ha tre uker VELFORTJENT ferie....skal en tur til ...

  I dag har jeg vært på MR med kneet mitt som har vært vondt og kranglete den siste måneden. Legen min får resultatet av denne scanningen om en liten uke. Jeg, derimot, er lei av å gå sykemeldt. Prøvde et par dager på jobb siste uke, og gjorde de opp...

Jeg fikk denne på mail av en venninne, og fikk lyst til å dele den med andre. Jeg vet dessverre ikke hvem som er opphavsmann/-kvinne til denne her: ...