Denne løperen ble jeg ferdig med i går. Den har ligget ferdig brodert siden begynnelsen av november, men jeg har lagt den til side fordi jeg ikke har hatt lyst til å falde den opp rundt kantene. Det har stått for meg som et mareritt, men helt uten grunn, for det er både fort og enkelt å gjøre.

Jeg skal gi bort denne i gave til jul, og jeg håper at mottakeren vil like den. Jeg synes det er en søt løper, med en nisse med personlighet. Denne er også kjøpt i samme katalog som jeg nevnte tidligere i bloggen; Ateljé Margaretha. Alltid mye som frister der:)

Dette bildet er også et jeg er veldig glad i. Jeg fikk kopi av mønsteret hos en brevvenninne, og falt for det med det samme. Jeg broderte det veldig raskt (til meg å være), husker jeg. Dette ble også brodert på 90 tallet en gang. 98 eller 99 kanskje.

Jeg fikk det innrammet, og likte det så godt at jeg broderte flere!  Det gikk som sagt ganske greit å brodere det.  Den julen fikk min ynste søster et innrammet nisse-par bilde( hun broderer ikke selv, lillesøsteren min),og jeg broderte ett til pappa og hans samboer. Fikk rammet inn det også.

Rammer rundt et bilde utgjør en veldig stor forskjell på samme bilde,og er med på å fremheve selve motivet.

I dag er det fredag og helg. Jeg har seinvakt på sykehjemmet, den første av 4 vakter på rad. Jeg hadde tenkt å vaske litt i huset i dag og gjøre rent til helgen, men det er så kjedelig at jeg finner på alle unnskyldninger for å la det være. Derfor er jeg ofte her inne i dag....  Det er ynkelig, jeg vet det, men slik er det for oss som antagelig er født med en gen-feil. Jeg har funnet ut at jeg er født med en gen-feil.  Jeg rett og slett mangler et gen - og det er HUSMOR-GENET jeg ikke har. Det er derfor alle slike huslige sysler er tungt å gå i gang med. Til gjengjeld har jeg mange og STERKE "jeg-vil-heller-gjøre-det-jeg-har-lyst-til-å-gjøre"- gener. De tar ofte overhånd.

Men NÅ skal jeg skynde meg nedi kjelleren og sette på en maskin med skittentøy. Det er en evig jobb - blir aldri tomt der nede. Jeg tror forresten skittentøy formerer seg så fort man snur ryggen til...

Dette bildet ble brodert for mange år siden, da ungene var små.  Jeg og min søster kjøpte hvert vårt broderi, og begge valgte dette. Jeg var ikke noe vant med brodering, men falt for den fine stemningen på bildet. Stoffet var lin, og det fant jeg fort ut ikke var noe for meg, så det endte med at min søster gjorde ferdig bildet. Vi monterte bildene våre, med røde smijernsbeslag, som det var foreslått.

Noen år senere bestemte jeg meg for å få mitt juledrøm-bilde innrammet, og selv om det var veldig dyrt, var det verd det. Det ble et helt annet bilde, så og si. Jeg fikk ikke med rammen her på dette bildet, for da jeg fotograferte tenkte jeg kun på motivet.

Dette bildet er et av de som jeg alltid henger opp når advent starter. Det er med på å få frem julestemningen her hos oss, og denne tradisjonen holder vi på, alle som en.

Slik ser broderiet mitt ut akkurat nå.  Jeg har sittet en uendelig masse timer med det, men det går ikke fort.  Det er mange detaljer, og i den mørke veggen på huset jeg holder på med er det 5 forskjellige farger, og det tar tid. Den lille hunden, f.eks er 20 sting lang og 10 høy, og det er 7 farger på den, og i tillegg skal det sys kontursting rundt den. Det er alle disse detaljene som gjør bildet så vakkert, men som samtidig gjør at det er et arbeid som varer lenge.

Men det er ok at det tar tid så lenge som jeg liker å holde på med det.

Her er  broderiet fra Ateljé Margaretha den 16 eller 17. november. Vintertur heter det, og her er det nettopp pakket ut, og jeg klør i fingrene etter å få begynne. Mønsteret er veldig stort, men lett å brodere etter, viser det seg. Slik så det ut da jeg skulle til å begynne.

Dette er tiden for meg; ADVENT.

En tid med forventning og glede, midt oppi det som for de fleste av oss forbinder med ekstra stress og arbeid.

Jeg synes det er så godt å ha denne lystiden midt på vinteren, rett før solen igjen snur. Sitter her i huset mitt som har lysstjerner hengende i de fleste vinduer, og det er så koselig. Tenner mer levende lys inne,og det er så koselig:) Jeg blir helt varm inni meg av gode følelser, og slikt er det viktig å få med seg når man kan.

Jeg har ikke rukket å pynte med lys ute enda, men skal finne frem lysslyngene mine og ha på tuja'ene mine.  Det blir så fint nå når det er mørkt tidlig på ettermiddagen. Ser at de fleste av naboene mine alt har pyntet sine utetrær.

Jeg er over halvveis med julegavene,og det er deilig, for det koster nå en del med jul, uansett om man prøver å begrense innkjøp.  Det gjør at adventstiden også blir litt roligere, og ikke så full av stress og mas. Jeg vil så gjerne kose meg og slappe av også, og ikke bare løpe fra en butikk til en annen i vill jakt på gaver. Nå når ungene er så store blir det ikke bakt så mye av de tradisjonelle julekjeksene, for de blir ikke spist lenger.  Tar et par sorter som vi IKKE klarer oss uten; det er kakemenn for ungene sitt vedkommende, og jeg MÅ ha berlinerkranser.(de må forøvrig være bakt av usaltet smør...)

Jeg har en del fridager nå i desember, med mindre det blir sykemeldinger på jobb. Det er mange år siden jeg sist hadde en relativt stille advent, for jeg jobbet mange år i posten, og der er julen høysesong. Så gikk jeg på høgskolen og tok sykepleieutdanning i 3 år, og der var adventstiden tid for eksamener og oppgaver. I tillegg hadde jeg hus og barn, og jobbet så mye jeg kunne på helger i tillegg.

Men det var DA...i år har jeg mer fri, og det skal jeg nyte. Jeg skal vel få rent hus til jul selv om jeg ikke vasker og vasker hele tiden. Jeg har ikke tro på at man får det så mye bedre om man vasker seg halvt i hjel fra tidlig høst og til jul. Men det er mitt syn, jeg har mor og søster som vasker og vasker - og er fornøyde med det.

Jeg er vel blitt flinkere til å prioritere med tiden. Kanskje fordi man blir litt mer vis med aldreren, man får erfaringer som gjør at man ser at man kanskje har andre behov nå enn før. Man ser at det man så på som viktig for 20 år siden ikke er så veldig viktig lenger.

Jeg synes ikke lenger at det er så viktig for meg hva andre mener om meg. La alle naboer henge ut alle tepper og vaske hus på fredag. Jeg kan også gjøre det dersom jeg er i form til det.  Dersom jeg har hatt det tøft på jobb, så kan det hende at jeg har større behov for bare å slappe av.

 Verste jeg vet er når noen spør "Har du VIRKELIG tid til å brodere nå rett før jul...?"  Ja, det har jeg tid til, for jeg velger å bruke tiden min til det. Jeg har sluttet å rettferdiggjøre meg overfor andre, og det er en befrielse. Det angår ikke andre hva jeg velger å bruke tiden min til. Kunne ha sagt at jeg ser ikke på tv på kvelder, jeg går ikke på trening, på bingo, på hva som helst; jeg broderer!

 Jeg nekter å ha dårlig samvittighet for å fylle mine dager i mitt liv med ting som er viktige for meg. Men dette er en innsikt som ikke alltid har vært her. Desto bedre at jeg i det hele tatt er kommet så langt.

Dette er tanker som kommer nå i denne adventstiden. Synes det er litt godt å roe litt ned og være litt stille innfor høytiden som kommer.

Det er godt for meg, og det er blitt mer og mer viktig for meg år for år.

Jeg har startet en ny tradisjon; årsbilder. Skal brodere et nytt bilde for hvert år, og her kommer mitt første-

Jeg må bare vise frem bilde av det broderiet jeg begynte på sist fredags kveld etter seinvakt på jobb. Det blir vakkert, men går utrolig sakte med det. 40 farger som broderes på blågrå Aida, og det går omtrent 6 sting på 1 cm.

Jeg MÅ bare dele dette med noen for ungene er ikke så interessert i mine synspunkter på dette prosjektet lenger...