Jeg har dårlig samvittighet for tiden. Jeg er helt sikkert verdens dårligste brevvenn for tiden. Jeg har skrevet brev siden jeg var 9 eller 10 år, og det har i alle år vært det helt nødvendige i mitt liv. Jeg har aldri vært i stand til å forestille meg livet uten å motta og å skrive brev.

Å fylle side etter side med ord og setninger...det har vært en glede og et behov jeg alltid har hatt. Jeg elsket å skrive stil på skolen, elsket prøver, for det betydde skriving.

Det å sette seg ned med et brev for å svare på det..ha fint skrivepapir(det er omtrent umulig å finne det nå for tiden) og så kose seg noen timer mens man skrev hva man selv har gjort i det siste, funderinger man har - og så lese sakte igjennom det mottatte brevet en gang til, mens man kommenterer det som står, eller svarer på spørsmål---

Jeg tror ikke at noen som ikke har samme lidenskapen og behovet for brevskriving noen sinne vil være i stand til å fatte hvilken glede dette er.

Vennskapene som oppstår ved hjelp av brev kan vise seg å bli et av de beste vennskapene man kan få- Man trenger ikke treffe vedkommende daglig for å få et nært og personlig forhold.

Jeg har en brevvenninne som jeg har skrevet jevnt og trutt med siden 1986 el 1987, tror jeg. Klarer faktisk ikke huske når vi begynte å brevveksle, men det føles ut som om jeg har kjent henne bestandig. Hun var enslig da vi begynte å skrive sammen, mens jeg bodde alene med min datter. Så traff vi begge de vi giftet oss med, og fikk barn samtidig. Min M ble født 4 mnd før hennes T. Så ble hennes M født 11 mnd før min A.

Hun trøstet og støttet og holdt motet oppe i meg da mannen min uten forvarsel bestemte seg for å flytte ut etter 17 år. Hun oppmuntret meg til å holde ut på høgskolen og fortsette utdannelsen, og til å ha tro på meg selv.

Vi begynte med de håndskrevne brevene, men så kom fremskrittet til oss også, og vi fikk pc. E-mail fløy til stadighet rundt i cyberspace, men snail-mail fortsatte. Så fikk vi mobiltelefoner, og sms begynte og bli sendt oss i mellom, men fremdeles mail via e- og snail:) Hvorfor forandre på det som fungerer så bra?

Nå har vi begge blogger her, og får delt våre respektive liv med hverandre her også. Jeg elsker denne formen for kontakt, både med henne og med alle andre jeg har møtt i bloggens fantastiske verden.

Charlotte og jeg har møttes flere ganger, både her hos meg og der borte hos henne. Det er som å møte en søster; det vet jeg alt om. for jeg har to. Vi finner tonen med det samme, og det er så flott!! og alt dette bare fordi den ene fant den annens adresse en gang i forrige århundre...! Er det ikke fabelaktig?? 

Men allikevel....jeg skylder Charlotte brev, og det skal nok komme...med tid og stunder. Det samme vil jeg håpe skal skje til alle de andre jeg for tiden skylder brev også.

Ja, jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg skriver så sjelden for tiden, men jeg får dekket litt av mitt skrivebehov her inne da...og så er det strikkingen; jeg MÅ jo holde på med det også...

 

Heklejenta

28 januari 2008 16:01

Jeg er en av dem som har hatt masse glede av brev fra deg over mange år. Det har jeg virkelig satt pris på. Dårlig samvittighet for å skrive sjelden? Hva skal jeg si da? Jeg har helt sluttet å skrive brev, nå blir det kun julebrev. Men heldigvis er det noe som heter mobil, så den daglige kontakten jeg har med deg Sissi, den setter jeg fortsatt stor pris på! Takk for at du er min venn!

http://blogg.hobbyboden.com/Heklejenta

 

Sissi

28 januari 2008 21:08

Heklejenta: Ja, mobil er bra, for man får holdt kontakten bedre på en måte. Du INNRØMMER du har sluttet å skrive brev - jeg har ikke lyst til det...Problemet mitt er at jeg er som Ole Brumm: Ja takk, begge deler!

Från
    Kom ihåg mig
URL

Säkerhetskod
     

Kommentar

  Jeg innser her og nå at jeg ikke lenger er noen skriver - eller har noe ønske eller behov for å uttrykke meg skriftlig.   Tenkte å avregistrere bloggen nå i dag, men pga en slags omlegging fungerer ikke dette nå i dag... men avregistrering skal det...

  Jeg innser her og nå at jeg ikke lenger er noen skriver - eller har noe ønske eller behov for å uttrykke meg skriftlig.   Tenkte å avregistrere bloggen nå i dag, men pga en slags omlegging fungerer ikke dette nå i dag... men avregistrering skal det...

  Jeg har for tiden null behov for blogging, og jeg vet ikke når jeg eventuelt kommer til å komme tilbake med noe heller. Ungene fikk skoleferie i går, og jeg har fire netter fra i morgen før jeg skal ha tre uker VELFORTJENT ferie....skal en tur til ...

  I dag har jeg vært på MR med kneet mitt som har vært vondt og kranglete den siste måneden. Legen min får resultatet av denne scanningen om en liten uke. Jeg, derimot, er lei av å gå sykemeldt. Prøvde et par dager på jobb siste uke, og gjorde de opp...

Jeg fikk denne på mail av en venninne, og fikk lyst til å dele den med andre. Jeg vet dessverre ikke hvem som er opphavsmann/-kvinne til denne her: ...