Denne her kom på Facebook til meg fra min datter, og jeg synes den er vel verdt å dele....

Om ørefiker og vennskap
En historie forteller at to venner gikk i en ørken. I løpet av
turen begynte de å krangle, og den ene gav sin venn en lusing. Han
følte seg såret, men uten å si noe, skrev han i sanden:
I DAG GAV MIN BESTE VENN MEG EN LUSING ..

De gikk videre til de fant en oase, og der badet de.
Vennen som hadde fått seg en ørefik var nær ved å drukne, men ble reddet av
sin venn. Da han hadde kommet seg, skrev han på en stein:
I DAG REDDET MIN BESTE VENN MITT LIV

Vennen som hadde gitt ham en ørefik og reddet ham fra
drukning, spurte: Da jeg slo deg, skrev du i sanden, og nå skriver du på en
stein. Hvorfor det?
Han svarte: Når noen gjør deg vondt, bør du skrive det i
sanden, der tilgivelsens vind kan slette det. Men når noen gjør deg noe godt bør du gravere det i en stein der ingen kan slette det.

LÆR DEG Å SKRIVE DINE SÅR I SANDEN OG GRAVERE DIN LYKKE I
STEIN!

Man sier det tar et minutt å møte et spesielt menneske,
en time å sette pris på det, en dag å elske det, men et HELT liv å glemme
det.

ARN - Tempelridderen er den første av to storslagne langfilmer om den svenske korsfareren Arn Magnusson, basert på Jan Guillous suksessfulle bok-trilogi.

Historien om Arn og Cecilia utspiller seg i Sverige og i Det Hellige Landet med et rikt galleri av modige riddere, mektige dronninger og svikefulle konger. Det er en fortellin g om krig og intriger, vennskp og svik, men også en fortelling om stor kjærlighet.

Året 1150 blir Arn magnusson født på Arnäs gård i  Västra Götaland. han oppfostres i kloster, og blir en sterk ung mann og en virkelig kriger. I Cecilia møæter han den store kjærligheten, men Cecilia blir sperret inne i kloster og Arn sendt avgårde som tempelridder til Det Hellige Land.

Vil Arn klare å vende tilbake for å kjempe for sin kjærlighet og for å forene sitt land til et sterkt og samlet rike?

***   ***   ***

Spilletid 2t 13 minutt.

Produksjonsår 2007

I dag lå det an til å bli en stille og fredelig dag. Ettervirkning etter tre jobbenetter og lite søvn hang i,så jeg klarte ikke våkne før nesten halv elleve i dag.

På grunn av jobbing på meg neste uke passer det best at sønnen min reiser til storesøster på fredag, men så var det aberet at han har tannlegetime i byen på St. Hansaften...altså mandag i neste uke.

"Den utsetter jeg litt" tenkte jeg, og ringte dem.

 "UTE TIL LUNCH - VENNLIGST RING SENERE" sa telefonens metallstemme.

 Vel, senere ringte jeg....ikke ledig time før i september......."dersom dere ikke vil komme om én time...

...eeeehhhh....kan jeg få ringe tilbake om noen minutter? Bilen er 25 km unna, og sønnen er på skolen...

Joda, datter M kan komme hjem med det samme fra skolen sin, og sønnen likeså. Jeg ringer tannlegen og tar timen...

SMS fra datter M som står fast; politiet har sperret veien, så det blir å vente....og vente...men omsider kommer hun. Da er vi litt sent ute, men det skal gå bra; de vet jo hos tannlegen at vi kommer.

Så blir vi liggende bak en fullastet dumper, og DEN sjåføren bryr seg ikke om at det ligger 20 biler bak ham og i 15-20 km fart i 80 sonen kilometer etter kilometer. Og klokken går....og går FORT.

Vel fremme hos tannlegen er den lille parkeringen full....nesten, så sønnen løper inn mens jeg sniker meg inn på en plass som ser ut til å være to meter for smal, men det går bra. Venter i to-tre minutter før sønnen kommer ut og er ferdig - ny time i oktober.

Roligere på vei hjem, så jeg tenkte stoppe og kjøpe meg en flaske vin...har ikke mulighet til å kjøpe det her jeg bor, så man må benytte seg av sjansen når man er i byen. Regn og grått vær i dag, så et glass vin ville vært deilig:)

Tanken er tom og skriker etter bensin, og mens jeg fyller der så...forsvinner alle tanker på vin, for min datter ringer og sier at ARN dvd'en min er kommet!

Vel hjemme dro jeg innom trygdekontoret med papiret fra tannlegen, og jeg kjørte sønnen min til sportsforretningen der han kunne hente den nye sykkelen sin som vi kjøpte i går. Det er 13 årsgaven hans fra meg, og han er storfornøyd:)

Så dro jeg og handlet litt, og nå er det fellesinnsats for å lage Tandoori Chicken.

Synes det har gått i ett - og enda er dagen bare halvveis ferdig....

Det du får er et levebrød;

det du gir er et liv.

                             - Lillian Gish -

 Å lytte betyr å vise oppriktig interesse

for det som blir oss fortalt.

Du kan lytte som en naken vegg

eller som et storslått auditorium

hvor hver eneste lyd

kastes tilbake fyldigere og rikere.

                                  - Alice Duer Miller -

Ja. det må jeg nesten spørre meg selv om nå.

Jeg skal på jobb snart, siste natten av tre nå helgen. Jeg har en senvakt på torsdag, og ellers har jeg fri helt frem til neste mandag. Jeg gleder meg til det, og jeg tenker IKKE ta på meg noen ekstra vakter, dersom det skulle bli aktuelt.

Kjenner jeg er sliten, og det skal bli godt med ferie. Går av til helgen før 21. juli - det er den 21 som er min "første" feriedag, og så har jeg FRI i tre hele uker - det er ubeskrivelig...og så LENGE fri... :)

Skal pakke strikkesakene mine nå, og så gjøre meg klar til jobb. Det har vært en behagelig arbeidshelg, og det er det beste.

En fordel med å vente barn

er at man vet hvor man har det.

                         - Yvonne Lombard -

Nå har jeg hatt den første av tre netter på jobb for helgen, og jeg var trøtt da jeg kom hjem. Fikk ikke sove noe før jobb i går, men det er vanlig.

Jeg har begynt å strikke selbuvotter, men har også tenkt mye ¨på et annet mønster.

DE tankene fikk meg til å sove dårlig i dag, etter to timer med dårlig søvn fant jeg ut at det ikke ville være mulig å få til mer...

Og hva gjorde jeg?

Kjørte tre og en halv mil inn til byen i sol og varme for å kjøpe fem nøster garn. Ja, jeg har troen på dette mønsteret, selv om det virker ufattelig vanskelig for meg her og nå - så for sikkerhets skyld kjøpte jeg garn til TO PAR...

Det er viktig å beholde troen på at man KAN  - i alle fall når man så veldig gjerne VIL...

Bilder kan det nok slumpe til å bli når jeg får avtalt med Charlotte om å få låne mobilnummer hos dem til å fylle opp bildekvoten min igjen. Vi får se.

Nå skal jeg spise en forsinket frokost, og SÅ få litt søvn, før jeg begynner på Paradoxical Mittens, som vottene heter. Jeg har hatt mønsteret liggende lenge, men hittil har jeg ikke hatt MOT til å begynne.

Nå har jeg ialle fall GARN til mønsteret mitt!